eljosreise

 Vi har vært en del ganger i Japan, og hver gang opplever vi masse rart!! 

 En gang vi var i Nishinomiya skulle vi til konserthuset og myse rundt der for om mulig å se og filme/fotografere prinsessen som skulle på konsert.  Vi skulle også på samme konserten, men dagen etterpå.  Prinsessen er involvert i dette internasjonale orkesteret på en eller annen måte, som beskytter eller noe slikt.  Hun heter Princess Tomohito of Mikasa, og er keiserens svigerinne.

 Jo da, visst fikk vi se prinsessen, vi myste rundt både her og der, og det var masse dresskledte menn og uniformerte i området.  Vi regnet med at vi ble jaget hvis vi sto på feil på plass så vi tok det veldig rolig alt sammen. Etter en stund så ble vi geleidet ned til plassen der hun skulle vandre mot inngangen, og vi ble plassert sammen med de andre som var møtt opp, og det var ikke mange. Det var i grunnen merkelig, men disse vaktene kunne ikke engelsk!!!  Det gjorde ikke noe, vi forstår tegnspråk veldig godt. 

Etter at prinsessen vel og vakkert var tatt i mot, og etter at vi hadde forsøkt oss på smultboller til lunsj (blekksprut!!!) traff vi vår svigerdatter Nozomi, og vi gikk inn for å vente på sønnen vår som spiller i orkesteret.

 Vi ventet utenfor konsertsalen, og også der var det mange vakter som stresset rundt, vi forventet å bli jaget ut før prinsessen skulle komme, men det skjedde faktisk ikke.  Det som skjedde var at orkestermedlemmene plutselig kom ut og stilte seg opp i en lang rekke foran oss, og Harald sønn stod omtrent rett foran der vi stod.  Prinsessen kom ut og vandra langs disse musikantene.  Foran Harald stoppa hun og håndhilste og prata med ham.  Ganske morsomt det.  Hun hadde snakket om været og varmen!!  I ettertid har vi vel fått vite at å håndhilse på noen fra keiserfamilien er vel omtrent guddommelig!!  Det var nå forresten rart at hun gjorde det, vårt inntrykk i Japan er at de IKKE håndhilser, bare bukker.  Kanskje hun gjorde det fordi dette er et internasjonalt orkester og Harald var den første vestlige på "rekka"?. 

 Dagen etter prinsessebesøket skulle vi på tur til en tropisk hage i nærheten av Kobe Airport. Togturen til Kobe var helt vanlig, bortsett fra at vi måtte stå omtrent hele veien fordi det var så fullt..  Togturen fra Kobe til Garden var veldig artig og flott, med et helautomatisk tog som gikk til Kobe Airport. 

 Den japanske hagen var utrolig med så mye vakker blomsterprakt at jeg har aldri sett maken.  Der fantes også fugler av alle slag, og fisker. Et show med dresserte ugler fikk vi også se.  Restauranten hadde systemet: Vikings, og det var rett og slett koldtbord, med varme retter også.  Tro hvilken forbindelse denne type servering hadde med vikinger? Vi kjøpte billett og fikk et rødt bånd rundt halsen og dermed kunne vi bare gå og forsyne oss.  Ikke så lett å vite hva all denne maten var for noe, men noe vet vi jo etter hvert da, Misosoup og ris er jo bankers.

 

Etter en halv dag og vel så det her, så tok vi det automatiske toget tilbake til Kobe og taxi videre til vår svigerdatters hjem.  Der ble vi vist til Tatamirommet, og da var det i grunnen fint at vi har øvd litt på å sitte på gulvet for her fantes det ikke stoler, bare et lavt bord midt på gulvet og en liten tv i en krok. Vi fikk servert jordbær og kake og noe å drikke, og så fikk vi se masse bilder av Nozomi som liten, bilder av huset som ble ødelagt i jordskjelvet i 1996 og bilder av byggingen av det nye huset.  Det nye hadde skjelett av stål, helt opp til takstolene, så dette huset vil nok tåle jordskjelv !!! 

 En morgen våknet jeg av at gulvet skalv.  Jeg lurte på om det var jordskjelv men fant ut at det måtte være en stor bil eller buss som kjørte forbi.  ..Det var faktisk jordskjelv, jeg fant fram jordskjelvsiden på internett senere på dagen, og det var ganske saftig ja, kl 9.07 og 9.10, styrke 5.4 men langt fra vårt bosted.  De andre som sov her merket ikke noe.

 

Før vi skulle på konsert med prinsessen måte guttene pynte seg litt.  Hårklipp i Japan kan  foregå på en frisørsalong på togstasjonen, og den gangen vi var der kosta det 1000 yen, dvs ca 55 kr.  Man kjøpte billett i en automat ved døren og satte seg på ventebenken, raskt og effektivt var dette, og pent klippet ble det også.

 Ikke all mat her smaker som det ser ut.  Disse bollene så veldig fristende ut, men  hmmmmm   det var blekksprutbiter inni!!!

 
Det blir mye kjøring med tog i Japan....

Alle de runde merkene på kartet er registrerte rystelser.  Og vi var under der et sted.

Gratulerer med Europas beste strender, kåret av Tripadvisor.  Kypros kom på både 1. plass (Ayia Napa) og 3.plass ( Protaras)

Ja vi er så enig så enig!!!  I Ayia Napa finnes det mange strender, selv foretrekker jeg den biten lengst nord på Grecian Sand, helt der oppe i kroken før klippene, like under Atlantic Sungarden.  Der er det hvit sandbunn, turkis vann, glitrende hav og nydelig strand.  Jeg foretrekker høsten. Da har jeg opplevd 28 grader i vannet og det samme i lufta.  Bare jeg tenker på det kan jeg nesten kjenne følelsen av det deilige vannet i sjøen.  I oktober tenker jeg, da er det aller best, da har Middelhavet blitt varmet opp hele sommeren og temperaturen i lufta er til å leve med igjen, for oss som ikke er så veldig glad i sterk varme.  Da er dessuten alle partyløver reist hjem igjen også slik at vi har det stille og rolig overalt...

Nå har vi planer om en tur til Kypros i begynnelsen av mai.  Da er nok ikke Middelhavet varmt nok for meg, men det kan vel bli en mulighet for å vasse i strandkanten i hvert fall.  Vi er ofte på Kanariøyene om vinteren, men der er ikke jeg noen badegjest akkurat, det er altfor kaldt i vannet i Atlanterhavet, i hvert fall for meg!!

Jeg har funnet fram mine strandbilder fra Kypros, vi har vel prøvd de fleste strendene i Ayia Napa i årenes løp.  Noen steder er det mye klippebunn, med sandområder innimellom.  Det er i grunnen fint det også??

Her er linken til artikkelen om kåringen av europas beste strender.

http://www.dinside.no/890719/europas-beste-strender

I bakgrunnen ser du hvor stor Grecian Sand er, den rekker helt bort til fiskehavna!

Små strender finnes overalt...

Grecian Sand, helt i enden av stranda

Der finnes så klart en fin lunsjrestaurant også...

Nå er det billige billetter igjen fra Finnair, til Asia og Australia, løp og kjøp.

Til Japan, Osaka eller Tokyo for 4950 kr tur/retur, det er billig det!

Må bestilles før 9. mars så det haster faktisk.  Reiseperioden er omtrent hele 2012 men det varierer litt for de forskjellige reisemålene.  Det er tilbudsavganger fra Oslo, Bergen og Trondheim.

Klippet fra Finnair.com:

 Vilkår

Salgsperiode: til 9. mars 2012.

Reiseperiode for flyvninger fra Oslo:

Bali, Brisbane, Ho Chi Minh-byen, Manila, Melbourne, Sydney, 9. mars - 30. juni 2012;

Bangkok, 9. april - 30. juni 2012 og 1. september - 30. november 2012;

Beijing og Shanghai, 9. mars - 30. juni 2012 og 1. november - 31. desember 2012;

Chongqing, 9. mai - 31. desember 2012;

Delhi, 1. april - 15. juli 2012;

Hongkong, 1. mai - 30. juni 2012 og 1. september - 15. desember 2012;

Nagoya, Osaka og Tokyo, 26. mars - 31. mai 2012 og 1. november - 31. desember 2012;

Seoul, 9. mars - 30. april 2012 og 1. november - 31. desember 2012;

Singapore, 9. mars - 30. mai 2012 og 1. september - 30. november 2012.

Reiseperiode for flyvninger fra Bergen:

Bali, Brisbane, Ho Chi Minh-byen, Manila, Melbourne og Sydney, 20. mai - 30. juni 2012;

Hongkong, 20. mai - 30. juni 2012 og 1. - 28. september 2012;

Singapore, 1. - 28. september 2012.

Minimumsopphold: 7 dager eller natten mellom lørdag og søndag. Maksimumsopphold: én måned.

Forhåndskjøp: Billetter må kjøpes minst syv dager før avreise.

Barnerabatt: Barn mellom 2 og 11 år som reiser sammen med en voksen: 25 %. Barn under 2 år som reiser uten eget sete: 90 %.
Mellomlandinger: Bali, Brisbane, Ho Chi Minh-byen, Manila, Melbourne og Sydney, én mellomlanding er tillatt i Bangkok, Hongkong eller Singapore uten ekstra kostnader; for alle andre reisemål er mellomlandinger ikke tillatt.

Billetten kan ikke endres.

Billetter med disse prisene kan ikke refunderes.

Alle prisene gjelder for tur/retur-reiser.

Det er begrenset tilgjengelighet.

Her finner du tilbudsiden hos Finnair:

http://www.finnair.com/NO/NO/offers?CAMPAIGN_ID=229&utm_campaign=monthly+newsletter2+2012+02+wk08+Norway+NO&utm_source=monthly-newsletter2&utm_medium=email&utm_content=Read+more+Asia+Australia

Det er også mulig å bestille hotell via Finnair, sjekk her:

http://www.finnair.com/NO/NO/flights/travel-extras/hotels-car-rentals-more

Kampanjepriser til Japan igjen!!!   Med Finnair så klart.   Den som hadde vært frisk og reiseklar!!   -  men det er det sikkert noen av dere som er!!!

Pris til Osaka kr 4980 t/r  og til Nagoya 4970 t/r.  Salgsperiode til 26. januar og reiseperiode 12. januar  til  22.april.  Dvs over påsken, og med kirsebærblomstring.

Flere kampanjetilbud her:

http://www.finnair.com/finnaircom/wps/portal/finnair/currentissues/currentissuesix/no_NO

På Finnair.com kan det også bestilles både hotell og transport til og fra flyplassen.  Det er eventyrlig å reise til Japan, og merkelig nok, ikke så mange som gjør det, på vanlig turistbasis.  Nå er der i hvert fall en billig sjanse.  Rull gjerne fram mine reiseblogger fra Japan, du finner dem under linken her:

http://eljosreise.blogg.no/japan.html   

Det er noen katastrofeinnlegg der også, men det hører jo med til dette utrolige vakre landet, og det er sannelig som oftest veldig veldig fredelig der.

 Sightseingturer kan også bestilles hjemmefra, følg denne linken:

http://www.japanspesialisten.no/traveloffer.cfm?dosearch=true&nCustomTheme=38466

God tur, og hils fra meg!!!!

Gode gamle norske middagsretter, det er sannelig ikke så mange steder i Norges kafèverden at det finnes lengre.  Når vi reiser til utlandet er i hvert fall vi ganske opptatt av matkulturen, vi vil veldig gjerne bli kjent med stedets matskikker og det klarer vi som oftest også.  Det var ganske overraskende at vi måtte til Lanzarote for å finne norske varianter av det samme.  På hvilket spisested på for eksempel et shoppingsenter eller en handlegate i Norge finner du Seibiff med løk på menyen?  Eller Trollkrem?   Dette og lignende finner vi på Vikinghuset, Puerto del Carmen, Lanzarote.

Etter å ha spist oss gjennom mange restauranter i løpet av de fire ukene vi var der i adventstiden, så vendte vi flere ganger tilbake til Vikinghuset, og jo da, der finnes også kanarisk kultur hos dem, de hadde våre små tapasyndlinger på menyen, Papas arrugadas, med mojosaus, og Reker i hvitløk.  Og som ikke det er nok så kommer der også kanariske spillemenn innom og forlyster oss med sin musikalske kultur.

Min yndlingsrett her ble Ritas Gladlaks, og jeg blir glad bare jeg tenker på den retten.  Trollkrem til dessert var heller ikke dumt.  Og porsjonene er rikelige.  Det er ikke ofte jeg tømmer tallerkenen når jeg er ute på restaurant og spiser, unntaket er her på Vikinghuset.  Jeg kunne gjerne ha slikket tallerkenen, ha ha.ha  Menyen finner du forresten på deres hjemmeside: http://www.vikinghuset.com

Vikinghuset har flyttet, ligger på Avenidaen fremdeles, men litt lengre borte (mot Calle Anzuelo og Matagorda, men før Visanta og turistinformasjonen)  Lokalene er større, utsikten er like bra, interiøret er lekkert, vikingbilder på veggene, tv-skjermer mange steder, både store og små.  En hylle med bøker, en kurv med ukeblader, brune pledd for kjølige kvelder for dem som sitter nærmest havet, salgsbilder på veggene (som Rita selv har malt), et usedvanlig hyggelig vertspar som tar imot de fleste gjester som om de var gamle gode venner, Ritas trillende latter høres ofte, ja det er virkelig trivelig på Vikinghuset.  Og en viktig ting til - .jeg får absolutt ikke betalt for å skrive alt dette!!!  Tvert i mot, jeg betaler heller litt ekstra i tips for god service og god mat!

Mange grunner for å ende opp her hos Rita og Salva til stadighet, både nydelig mat, trivelig stemning og hyggelige lokaler. Vi opplevde Petter Northug, håndball-VM og Nyhetene på storskjerm også, uten at det var det vi egentlig var ute etter.  Rita og Salva inviterte  til både julefeiring og nyttårsfeiring for dem som ønsket dette.  Det eneste minuset her er den lange trappa opp, men med god tid så går det fint, og taxiholdeplass finnes rett utenfor.

En annen restaurant vi har hørt mye godt om er Roma, den rakk vi aldri å teste ut, det får bli en annen gang.

De fleste bildene er tatt like etter åpningstid, derfor ser det ganske tomt ut.  Når Rita inviterer til komle/raspeball hver torsdag kveld er der absolutt ikke tomt!!  Heller ikke de andre kveldene, som oftest er der full fart!

Hva har vi så foretatt oss her på Lanzarote etter at gubben ble utskrevet fra sykehuset?  Stort sett ikke noe, dvs vi har gjort det som var nødvendig for den som nettopp hadde hatt lungebetennelse, slappet av, gjenvunnet helsen.  Vi har hatt god hjelp av solen, av godværet, av havutsikten, av gode måltider på nye og gamle (for oss) restauranter.  Vi har vært veldig tidlig til sengs, dvs i ti-tiden har vi sukket fornøyd, nå kan vi endelig legge oss, stup trøtte. Vår sønn, som kom nedover for å være her sammen med oss i rekonvalesenstiden mente at vi hadde nok hatt et stort søvnunderskudd.  Ja det kan jeg godt være enig i.

Vi har gått mange turer, både her i området og på Avenidaen.  Området her i Calle Teide og i fiskehavna omfatter også en tur på den nye og flotte moloen, det blir noen skritt til sammen .  Calle Teide er fremdeles "The Secret Street of Puerto del Carmen".  Her finnes restauranter, leiligheter, små puber, Coop-butikk, blomsterbutikk, salg og utleie av leiligheter og selvfølgelig Agua Marina hvor vi bor.  I enden av gata, og i enden av gata nedenfor, Calle Infantes, finnes trappene opp til gangveien som fører til Puerto Calero.  Akkurat nå er det hengt opp julepynt og dekorasjon over alt, det er jul her også, Feliz Navidad!  Og kontrasten til julegatepynten er strandlivet, i dag var det faktisk noen ute i vannet på La Playa Grande.

Restaurantbesøkene har blitt mange.  Den aller siste vi fant ligger omtrent rett over gata her vi bor og heter la Chalana, et virkelig positivt bekjentskap.  Vi har vært innom der for noen år siden, men fant oss ikke til rette.  Nå fikk vi tips gjennom Lanzarotevennene (facebook-gruppe) om at la Chalana hadde byttet eier, blitt renere og dyrere og var vel verd et besøk.  Der fantes det et lokalt miljø på alle måter, langs bardisken(som var fullsatt) rett ved inngangen, gamle bilder fra Puerto del Carmen, og en vert som kunne fortelle historier om den gangen bølgene var så svære at de skylte over moloen og la etter seg digre steiner.  Verten hadde forresten vært mannskap på Redningsbåten nede i havna her. Masse forskjellige tapas hadde de på menyen sin, vi prøvde Tortilla Espanola, og det både smakte godt og så lekkert ut.

El Puerto ligger omtrent akkurat rett over gata, tyskdrevet av Jürgen og kone, lite og hyggelig.  Ikke plass til så mange bord der, men vi kommer jo omtrent når andre er ferdig med lunsjen sin, og da er det alltid plass.  Der finnes øyas muligens beste wienerschnitsel har vi hørt, og he he internettoppkobling for alle gjester.  Der har jeg for første gang blitt observert fiklende med mobiltelefonen.  Kjekt det å kunne legge bilder ut direkte på facebook, fra mobilen!

El Ancla har vi selvfølgelig besøkt, deres tapasbrett for 2 eller 1 er noe vi må ha med oss.  Den røde restauranten har vi vært på, stive priser men nydelig utsikt.  En av restaurantene der oppe på utsiktsneset  fikk "æren" av å serveres oss lunsj en dag, der var porsjonene små og utsikten nydelig.  Alle har hver sine kvalifikasjoner.  Men det er nok der det såkalte "syden" begynner, med veldig aktive innkastere på restaurantene.  I gata vår, Calle Teide finnes det ikke slikt uvesen.

Vi har besøkt Odin Restaurant, tok taxi fra Gamlebyen her, det blitt litt for langt for oss å gå det.  Også denne restauranten har fått gode meldinger fra medlemmer av Lanzarotevennene.  Før vi spiste så leide vi en slik Fred Flintstone-sykkel for å komme oss nærmere flystripa.  Jo visst, det var riktig så moro det, og litt ekstra trim for de to karene som syklet. 

BODEGA, Restaurant og Tapas- Bar i Gamlebyen, der måtte vi selvfølgelig bestille diverse tapasretter, veldig spennende og godt, der fantes forresten meny på norsk, da var det enkelt å forsøke seg på nye tapas-retter.  Lokalene her er ganske unike, det er et hovedrom med bardisk og spekeskinker i taket i tillegg til siderom som brukes når det blir fullt, og det blir det som oftest alltid.  Vi ble skikkelig mette selv om vi prøvde oss på retter vi ikke ante hvordan de smakte!! (Vi bestilte 5 retter og vi var tre personer)

Sjømannskirken har vi besøkt to lørdager, og på lørdager serveres det risgrøt med et lite ord for dagen i tillegg.  Det var et veldig godt besøkt arrangement, med mange grøtgjester som koste seg.

Vikinghuset, de skal senere få sitt eget innlegg med masse bilder.  Vi kan vel bare si så pass at i vår personlige kåring av beste mat og beste atmosfære, så skåret de ganske høyt på vår personlige liste. 

Det ble mye restauranter dette her, men det har jo vært innholdet i dagene våre i tillegg til sol og hvile.  Vi har også byttet leilighet, fikk en med to soverom og med internett slik at vår sønn kunne ta seg av jobben sin herifra.  Det har fungert veldig bra.  Ganske spennende at det går an å sitte her i hjørnet av balkongen og ha etablert et distriktskontor på Lanzarote!

Det viktigste med alle disse utfluktene vedrørende mat, har jo vært spaserturene til og fra, ja faktisk, det er sant, med skritt-teller og oppmuntrende tilrop.  Det har jo blitt en del taxi-kjøring også, noen strekninger er ganske lange.  Litt småtteri har blitt innkjøpt til presangformål og gevinster.  Nå er det bare en dag igjen, så er det å pakke kofferten og reise hjem til julefeiring. 

Det kan vel nesten virke som om vi er ute og reiser i Norge og verden for å teste ut diverse sykehus og helsetjenester, men det er faktisk ikke tilfellet.  Det kan bare se slik ut gjennom våre stadige besøk på slike institusjoner, for eksempel i Japan, det kan du lese om HER.  Vi har også prøvd ut Haukeland og Fredrikstad sykehus, men det ble ikke noe reisebrev ut av det akkurat.  Kan jo kort og greit nevne at Haukelandbesøket ble litt spesielt da vi skulle til Bergen for å være barnevakt for barnebarn.  Etter et døgn i Bergen ble jeg innlagt og gubben måtte være barnevakt hele uken alene.  Det husker han veldig godt. 

Denne gangen er det Hospiten på Lanzarote som gjelder, vi driver for tiden med forskning der oppe på høyden over Puerto Del Carmen.  Forhistorien har jeg skrevet om på"sykebloggen" og den historien finner du HER.

Konklusjonen tar vi først:  Ingen grunn for å være redd for å bli syk på Lanzarote, med reiseforsikringen i orden i hvert fall.  Jeg har hørt at det offentlige sykehus og legevakt er vel så bra som det private, men vi har nå en gang vår reiseforsikring og bruker den.

Legevaktnummer man kan ringe midt på natta fungerer som bare det, legen kommer til hotellet og fikser og ordner.  Min mann ble voldsomt syk midt på natta, og vi fikk hjelp av en veldig hyggelig lege som kom fra Deutsch Britische Klinik.  Dit måtte vi også dagen etterpå, og dagen etterpå det igjen før ble min mann til slutt ble videresendt til sykehuset, Hospiten Lanzarote.  Legen mistenkte en lungebetennelse, og ville ha det grundigere sjekket.

Mottaket på Hospiten er jo som mottak på de fleste andre sykehus i verden, trist, kjedelig, venting og venting og venting  Denne var verken verre eller bedre enn noen av de andre vi har vært på.  Selv ikke Ahus er bedre.  Tilslutt så tar jo også ventinga slutt og det blir tatt en bestemmelse for hva som videre skal skje.  Her skjedde det at min mann ble innlagt, med diagnosen lungebetennelse.  Det ble full pakke med antibiotika i armen og surstoffslange i nesa, og innimellom pustemedisin med maske.

Ekstraseng, kanskje i tilfellet av at jeg også ble syk?

Rommene virket veldig trange, fordi der sto to senger, vi ble litt bestyrtet, men tolken fortalte at det normalt var en-mannsrom alle sammen.  Det var kun i nødsfall at den andre senga skulle brukes.  På nattbordet lå en liten toalettveske, forseglet i plast.  Den viste seg å inneholde, kam, tannbørste, tannkrem, shampo og bodylotion!  Ikke verst velkomstgave det for en som slett ikke hadde tatt med seg noen ting, for han visste jo ikke at han skulle bli innlagt!!

Tolken ja, her finnes det tolker, man trenger absolutt ikke føle seg alene i verden omgitt av et fremmed språk.  Tolkene var tilstede fra morgen til kveld, også på mottaket.  De følger legene rundt, ved behov og kan tilkalles hvis det er nødvendig.  De hadde sin base rett ved resepsjonen der man kommer inn på sykehuset.  Der fantes også en kafeteria hvor de bl a hadde samme meny som pasientene fikk.  Og vi kunne ta med oss maten opp på rommet til pasienten.

Kafeteria

Servering fire ganger pr dag, god og fin mat, lekkert servert, balansert kost vil jeg kalle det, var ikke mye brødskiver her, men middag til lunsj og kvelds.  Hovedrett, suppe og dessert eller en frukt.  På ettermiddagen var det en liten kaffekopp med noe attåt. En liten hylle med diverse bøker og blader fantes ute i gangen, og så vidt jeg kunne se, på engelsk, tysk, spansk og norsk.  Sikkert bøker pasienter har latt ligge igjen, til glede for de neste som kom.

Hver pasient får tildelt "sin" lege som har med pasienten å gjøre hele tiden.  Det var mange leger i denne korridoren, og det var helt tydelig at her hadde de hver sine!  Så herlig for en pasient å ha kun en lege å forholde seg til!  Sykepleierne er også veldig flinke, blide og omtrent alle kan gjøre seg forstått på engelsk. De har en base midt i avdelingen, der er de veldig tilgjengelige hele tiden.  Alt virker veldig effektivt og ordentlig, ikke noe tull her, og i en rolig og hyggelig atmosfære.

Vakker utsikt fra sykesengen

Vi har reiseforsikring i Tryg Vesta, og der står at man skal ringe deres nummer hvis noen blir syke og trenger legehjelp.  Vi så gjorde, fikk beskjed om at de skulle sende oss et skjema til hjemmeadressen for at vi skulle få igjen det vi hadde lagt ut.  Legebesøkene de første dagene måtte vi betale, og får det da refundert etter hvert fra forsikringen.  MEN?..her skal man vel være klar over at pengene ruller, å reise hit nesten fullstendig blakk er ikke akkurat så lurt.  Legebesøk inkl blodprøver, besøk midt på natta etc etc kom på bort i mot 2000,-.  Nå tror jeg nok at forsikringsselskapet hadde vært behjelpelig med å sende "nødpenger" men det hadde gjort saken mer komplisert.

Vi fikk beskjed om å ta kontakt igjen hvis han ble innlagt på sykehuset.  Jeg så gjorde da jeg kom tilbake til hotellet, og da kunne en smilende dansk stemme fortelle at de allerede hadde hatt telefon fra sykehuset, alt var ordnet, og vi skulle ikke legge ut for noe vedrørende Hospiten, sykehuset.  Tusen takk for det!!  De ventet også på legerapport, det er nemlig slik at når man først har havnet i den situasjonen og involvert forsikringsselskapet så er det selskapet som har ansvar for at pasienten kommer seg trygt hjem igjen.  Derfor vil det fra første stund av være kontakt mellom disse to parter.

Og hva driver så jeg med da, alene på hotellrommet hver kveld?  Jo da det blir litt ensomt, men det er nok å drive på med, jeg skriver blogg og jeg har satt sammen mange av havbildene mine fra steder i Europa, lagt på en melodi som heter Havet, og hele bildevideoen  kan du finne på Youtube.  Min mann er ikke utskrevet enda, slutten på denne historien kan derfor ikke skrives i dag, men så langt, alt bra!!!!.  Og på mandag ankommer min eldste sønn for å ta rede på de galne foreldrene sine som ikke vil slutte med å reise selv om helsa skranter .  Det blir veldig hyggelig og betryggende å ha ham her i rekonvalenstiden før vi vender nesa nordover.

Mange har kommet med spørsmålet om hva i all verden vi skal drive på med her nede på Lanzarote, i fire hele uker!!

Det spørs nå bare om tiden strekker til, sier nå jeg da.  Jeg har fire bøker liggende her som jeg skal lese.  I tilegg finnes her bibliotek på Sjømannskirken, hotellet og Nordisk forening.  Jeg har med meg to lydbøker, og de er virkelig bereist nå, de har vært med meg mange steder og enda ikke blitt åpnet!  Jeg skal strikke ferdig den puten jeg holder på med, og jeg skal strikke enda en  til.  Jeg skal også strikke ett par leggvarmere.

Fire videofilmer har vi med.  De skal vi se på pc-en med det fine tur-musikkanlegget vårt.

Jeg skal lage en ny video, med melodien Havet, og må sette sammen mange flotte hav-bilder.  Kanskje jeg må ut og fotografere enda mer!  Jeg skal jo selvfølgelig skrive noen blogginnlegg, og jeg skal sitte i solen litt hver dag.  Mye tid brukes også til å følge med på trafikken i fiskehavna og ute på havet.  Der ferdes både cruise-skip, fiskebåter, turistbåter, seilbåter, vannscootere og kanoer.

Morgenpilsens Venner skal vedlikeholdes.  Dette er en klubb som ble stiftet på cruise i Middelhavet i oktober 1998.  Her nyter vi en pils og en jegermeister, og løser alle mulige slags problemer.  Foreningen har mange medlemmer etter hvert, men som oftest, dessverre, er det bare oss to, gubben og jeg, tilstede.  (Hei hei Kari, Lillian, Elaine, Hans, Egil og Elin!) Det er utrolig så mye kreativt vi har fått gjort på disse møtene:   Mange plateutgivelser, konserter, pressemeldinger m.m har blitt planlagt og jobbet med.  Det kan du lese om her: http://www.allsang.no.  Denne gangen skal vi ikke finne på noe, forresten jo den omtalte videoen om Havet ble unnfanget her på et av møtene.

Dessuten skal vi gå  2-3 km minst annenhver dag.  Gubben må vel ut på noen egne turer, der han kan få gå raskere enn sammen med meg. Trim-program har vi også med oss, på ipod.  Det er et program som tar ca en time, og gjennomføres kl 10.00 hver dag, etter frokost. 

Vi har ikke internett på rommet, vi må ned i "fellesområdet" for å finne trådløst til våre bærbare.  Det er 17 trappetrinn ned, og 17  opp tilbake igjen.  Det tar jo sin tid, må jo lese litt nyheter fra  Norge også.  De har ikke VG og den slags her i nærbutikken vår, ikke så mye turister her i gata vår.  Litt tid tar det også å handle mat og tilberede mat.  Det hender seg jo selvfølgelig, (litt for ofte) at vi spiser middag ute på restaurant, men vi har da tenkt å lage middag "hjemme" også, ikke bare frokost og lunsj.

Hvis vi hadde vært sprekere kunne vi gått til enden av flystripa, det er en flott og lang tur langs strandpromenaden.  Andre retningen kan vi gå til Puerto Calero, hvis jeg hadde vært sprek nok til det.  Jeg har gått begge disse turene, for noen år siden, og de er absolutt å anbefale.

Og dette var bare det som kan gjøres i nærområdet.  Det finnes utallige andre muligheter med aktiviteter som onsdagsdansen og fredagspilsen og masse turer med forskjellige selskaper, på egen hånd til fots, med lokalbuss eller med leiebil.

Utsikten vår fra leiligheten

Flyturen gikk forholdsvis greit.  Problematikken vedrørende rullestol og reise når man er syk vil jeg skrive om på min "sykeblogg" som du finner her: http://eljos-eljos.blogspot.com

 Når det gjelder min nabo i flyet så er det et godt eksempel på hvor artig det kan være å ha et åpent sinn og lytte til mennesker man møter tilfeldigvis på sin vei.  Min nabo ga meg følgende historie:

Hans bror var lege, og en kveld han var der på besøk så ringte telefonen omtrent hele kvelden.  Legens kone tok den som oftest, for å sile.  En av samtalene var fra en frue som bare ville fortelle at hun var blitt så gledelig frisk!!  Kona fortalte dette videre til sin legemann, legen lo litt og sa at denne fruen var kommet på kontoret noen dager tidligere og klaget sin nød over nerveproblemer.  Han hadde da gitt henne 4-5 kalktabletter i en pose og ba henne om å ta en hver kveld, på samme tidspunkt.  Og sannelig, denne fruen ble frisk som en fisk. 

Denne legen var ikke noen "tullelege", han var seriøs og pliktoppfyllende, men han kjente nok sine faste pasienter godt, og jeg sier bare, er det ikke vidunderlig hvordan hjernen kan styre oss?

Det første vi gjorde da vi kom, var å slenge oss ned i hver vår stol utenfor leiligheten, og roen kom sigende.  Vi har båt hjemme, som alle mine lesere nå vel kjenner godt til.  Vi har et skikkelig talent for å sitte ganske rolig og bare glane utover sjøen, se på måker og båter, og ellers bare la tankene fly.  Dette hotellet er vårt paradis.  Slett ikke noe luksus, heller ganske enkelt.  Men DEN utsikten betaler vi gjerne litt ekstra for.  Hotelldirektør Estefania ønsket oss velkommer hjem og mottok oss med masse varme klemmer , mange nuss på alle kinn, og en flaske av hotellets fine hvitvin. 

Musikkanlegget vårt på tur, Ipod og sammenleggbare små høyttalere, utrolig bra lyd!

Første dagen her gikk med til å pakke ut.  Vi ble ikke ferdig engang, det var for slitsomt faktisk.  Vi gikk over gata til Jørgen og spiste middag om kvelden, og sovna ganske så raskt, med Stemninger og Dønninger på vårt reisemusikkanlegg.

Rundkjøringen ved Biosfera

Dagen etter hadde vi ikke så mye på programmet, men vi skulle til hotellet Las Vistas, hvor Nordisk forening har kontor.  Lørdag arrangerer de Høstfest, og den fikk vi meldt oss på.  På kontoret der traff vi hyggelige Harriet fra Lofoten.  Vi fikk med oss et eksemplar av Palmebladet, foreningens blad som kommer ut 4 ganger i året. Her på kontoret kan medlemmer møte opp, her finnes noen å prate med og her finner bibliotek (tror jeg, skal sjekke det ut på fredag).  Her kan man også melde seg på forskjellige arrangementer.  Hvis noe fremdeles tror at turer til Syden kun er fyll og fanteri så må de tro om igjen.  Her kan du bl a bli med på vandreturer i Lanzarotes ufattelige natur!  Turene er arrangert med guide, og senere kan man selvfølgelig ta turene på egen hånd.   Jeg tror vel neppe at de har turer for slike invalider som meg, men for alle andre som er noenlunde gangbare så er det bare å melde seg på.  Nordisk Forening har leid seg inn på Las Vistas, i leilighet nr A215.  Adressen til hotellet er Avenida Juan Carlos I no 12, eller Calle Las Majadas no. 6.  Enklere forklaring er kanskje litt høyere enn shoppingsenteret Biosfera, og på andre siden av gaten.

Fredagspilsen er også på Las Vistas.  Der samles nordmenn, både overvintrere og turister for en prat og en pils.  Resturanten der drives av Daniel (Dani) og han er flink selger, vi bestilte mat til fredag, hva kalte han det tro?  Det lignet på lapskaus og var med lammekjøtt, var det cous-cous eller noe slikt?  Ja mat vi jo ha.  Det blir spennende.

Vi tok taxi til Las Vistas, men jeg ville forsøke å gå tilbake til Agua Marina.  Bare nedoverbakker, og  til slutt på den nye "gangveien" langs fiskehavna, og så den store utfordringen, trapper opp + en bakke til Calle Teide, vår gate.  Jeg klarte det!!  Det ble en lunsjstopp på El Ancla, og turens første canaripoteter , mojo-saus og reker i hvitløk var et faktum!

Trappen, 7 trinn i slengen og så en hvilepause, så nye 7 trinn med hvilepause, helt til trappa var overvunnet.  Det gikk aldeles utmerket, utrolig hva slik Lanzaroteluft kan utrette!  Så klart, det tok jo sin tid, men vi skal være her i fire uker og har masse tid.  Været var akkurat passe varmt, sol av og på, utmerket for oss vinterbleke nordmenn.  Temperaturen ca 23 grader, helt flott for oss.

Et lite problem, eller kanskje ikke, min skritt-teller var plutselig tom for batteri, hvor får jeg kjøpt det her i Puerto Del Carmen, noen som vet? 

 
Gamlebyen og fiskehavna by night, sett fra terrassen vår!

Nå er alt pakket og klart.  Vi har lov til å ha med oss totalt 60 kg innsjekket og 20 kg totalt håndbagasje, dvs totalt til sammen 80 kilo.  Vi har ingen sjanse for å nå det målet, ikke tale om.  Jeg skulle gjerne hatt med meg mye mer, vi skal jo tross alt være der i 4 uker.  Men - .vi klarer ikke å BÆRE all den bagasjen, fra stua til bilen.  På flyplassen er det jo traller, så der går det fint.  Men så er det fra taxi og opp trapper og ned trapper til hotellrommet.  Nei, vi har med oss nøyaktig 51,25 kilo.  Og det er mer enn nok. Jeg hadde bestilt et kolli ekstra, men det var jo ikke nødvendig.   Det er i grunnen for mye, i hvert fall når jeg ikke kan bære i det hele tatt.  Vi får nok en gang ta tiden til hjelp med dette kapittel også.

Kanskje vi bare skulle ha holdt oss hjemme, vi er vel egentlig for syke til å drive på denne måten.  Dvs vi er da slett ikke syke, hva i all verden er det jeg sier for noe?  Vi er bare litt "svake"slik at vi må ha litt hjelp her og der.  Og hjelp får vi jo omtrent hele tiden.  Vår mellomste sønn bærer bagasje ut i bilen og han kjører oss til flyplassen.  Der hjelper han oss helt til bagasjen er levert.  Rullestol til meg er bestilt, både tur og retur.  Vi blir nok hentet på Gardermoen når vi kommer hjem, og får nok både rullestol og bagasjehjelp der også.

Det blir nok fire fine uker får vi håpe, og så kan vi komme hjem like brun som ribba skal bli!! 

Lanzarote, here we come!!