Med Mona og Morten til Japan.


Gjesteblogger hos meg i dag er Morten K.Agerup Myhr, nettopp hjemkommet fra tur til Japan, døgnvill og full av opplevelser.  Han får ordet selv:

"Klokken fire er en fin tid å stå opp, på en fridag.

Stille og fint i huset og sammen med en kopp kaffekopp gjør det godt å la tankene gli fritt. Hele familien samlet og å vite at sånn skal det være fremover.

Selv om vi hadde en flott tur til Vestlandet efter at vi giftet oss for seksten år siden, fikk vi aldri tatt den "ordentlige" bryllupsreisen. Det er liksom ordnet opp i nå...

Noe vi ikke har sett eller gjort den siste uken er dette:

- Sett en sneip, tyggis eller annet søppel på gaten. Knapt nok heller en søppelkasse på offentlig sted...

- Tagging (bortsett fra på Fjasbokbilder, da).

- Sur japaner. Maken til høflig, blid, hjelpsom og blid gjeng skal du lete lenge efter. Stort sett elendige eller dårlige i engelsk, men så flott at de har tatt seg jobben med å lære engelsk og gjøre det mulig å snakke litt sammen. Min japansk er ikke i det hele tatt, men med et smil i ansiktet, kjatte i vei, peke og vise, sto vi vel knapt nok fast én gang. I tillegg er dette nå et strategisk satsningsområde og barna skal såvidt begynne med engelskundervisning i tredjeklasse. Et problem er at lærerne ikke finnes og er tilnærmet like elendige selv. _Mange_ utlendinger som jobber som språklærere.

- Melk. Ikke vanlig del av kostholdet.

- Bestikk. Ingen av oss er vokst opp med spisepinner, men fra vi gikk av flyet og til vi gikk på igjen, var det det som gjaldt, utenom dype suppeskjeer. Går så fint så. Maten tilberedes i bitstørrelser eller er ellers håndterbar. Selv en Kobe-biff stekes i helt stykke og skjæres så opp i passende biter før servering.

- Tyfon. Skikkelig storvask et døgn før vi kom, med evakueringer og over tyve døde. Nå melder Harald fra Japan at det pøser ned igjen - vi snakker fort 70-150mm på et døgn og stiv brisling. Dette er de forberedt på, med varsler, elveleier som har oppmurt elvebredder i mange meters høyde og bredde, for å ta unna. Når ulykkene er fakta, settes det inn store menneskelige og økonomiske ressurser for å rydde opp - raskt.

- Smør. Som smøroman en grusom situasjon å tenke seg, men mat kan være god uten smør. Du må i velassorterte supermarkeder for å finne spor av noe sånt, i storkioskene (som du gjerne finner flere av på ett enkelt kvartal), finner du det definitivt ikke.

- Jordskjelv. Slapp det helt denne gangen. Har kjent at det har småristet tidligere. Greit å ha opplevd, men ikke mens det står på. De innfødte er forberedt. Har gjerne en nødsekk med det du trenger for et døgn eller tre, stående klare til å røske med seg på vei ut av huset. På alle hotellrom finner du oppladbar lommelykt, så du finner veien ut om strømmen går. Om natten setter du tøflene ved siden av sengen (Følger også med hotellrommet), for kommer det et kraftig skjelv og rutene knuser, kommer du deg ikke en meter avgårde i glasskårhaugen, uten tøfler på. Så enkelt er det og slikt er de forberedt på.

- bare teksting på pakninger, men vil tippe at en tredel av matvarene du ser, aner du virkelig ikke hva er. _Masse_ ukjente grønnsaker, hvorav mange blir syltet og serveres i småbiter som tilbehør til maten. Når vi spiser de pappsmakende småpuckene som selges som sushi her hjemme, er det aldri annet enn syltet ingefær. Der går vi glipp av mye rart - og godt. I tillegg er de opptatt av å prøve alt nytt, følge med på det som er trendy og lar ikke noe vært uprøvd. Mona var veldig fysen på den deliktae pistasjisen, men det ga seg da hun fikk høre at det var is med grønn te...




- Kjede oss. Ikke mulig, hvis man stiller med litt nysgjerrighet, forarbeide, smil - og gode sko. Lysløypa med (en liten brøkdel av) de stedene man må se, krever sitt. Vi snakker et tresifret antall templer/helligdommer bare i Kyoto. Så kommer haver/parker, muséer, rare butikker, arkitektur, helt uvant natur+++ Så kommer det som kan være det fineste; å bare la føttene gå i den retning de vil; inn i boligområder med skakke, gamle hus, litt næringsvirksomhet, jublende lyder fra en barneskole, fuglekvitring i oktober, lukte på ukjente blomster, få et unnskyldende smil og et bukk fra en person du møter på et gatehjørne, bli fnist av av en hel gjeng skolevenninner i sine skoleuniformer - og alt det andre. Hvor du ender opp på din vandring er ikke så viktig; det er alltid offentlig kommunikasjon i nærheten, den går så det suser og til hyggelige priser. Så tilbake til lysløypa kommer du deg alltids og du kan ferdes trygt, selvsagt utenom å ramle i bråfylla på dumme tider og steder, men sånn er det overalt.



- Ledig plass. Glem det, finnes ikke. Alt er bygget på maksimal utnyttelse av tilgjengelig plass og felles tilpasning og konsensus. Aner meg at den jevne japaner ville slite, om du tok ham med på skogstur, ba ham ordne leirplass mens du tok deg en tur. Ville nok føles veldig alene og rådvill.

- Vektøkning. Niksenpiksen. Vi har ikke akkurat nektet oss god mat og drikke på turen eller gått sultne i seng, men vekten tippet likevel ned en kg eller to. _Mye_ sunnere kosthold enn vi har. MASSE sjømat, mye ris, ikke fjøsfett. Mye ligger nok forklart i det. De får i seg altfor mye salt, gjennom soyabaserte sauser og delvis i supper/krafter, men dette er det fokus på nå.

Litt rart å gå fra å spise fersk, norsk laks der og til å spise "gammel" Salma her... To ganger i uken går det en fullastet Jumbojet fra Gardermoen til Japan, med fersk sjømat... I tillegg høster de rikt fra havet som omgir dem og kjapp distribusjon kombinert med absolutt krav til ferskhet, kvalitet og kunnskap om håndtering, gir utrolig godt og fristende resultat.



Japan er ikke perfekt. De sliter med sitt, både ift likestilling mellom alle grupper, samrøre mellom politikk og den mørke delen av samfunnet, den evige kampen mot naturen og som vil fortsette å påføre dem smertelig nederlag og mye annet. Likevel er det ikke mulig å ikke la seg fascinere. Da jeg reiste dit første gang for to år siden, med Alexander, var jeg sikker på at det var min éne reise dit. Sånn er det ikke mulig å tenke lenger... Den éne gangen er blitt til tre.

Dette ble en fantastisk reise, med verdens beste Mona.

Mange minutter og kaffeslurker er unnagjort og jeg kan glede meg til å høre lyder fra dem som våkner i huset - god følelse.
 








Tusen takk Mona og Morten for at dere ville dele dette med oss alle!!

Gryterett fra Toscana



Vi har vært i Italia, jo visst, og vi har da spist italienske retter, men denne oppskriften har kommet fra Wenches kjøkken på TV2.  Oppskriften er testet i båtkjøkkenet vårt, laget på et bluss, og det fungerte utmerket og smakte veldig godt.  Jeg har endret litt underveis, det blir jo alltid slik når man finner en ny oppskrift. 

Ingredienser til 4 porsjoner::

200 g røde eller hvite bønner (Jeg brukte en boks Kidney-bønner, røde)
4 ss olivenolje (brukte melange til stekingen av kjøtt, oljen blir altfor varm på kokebluss i båten. Brukte olje for å surre grønnsakene)
4 stk nakkekotelett (hadde bare vanlige koteletter)
4 skiver bacon
3 stk gulrot
3 stk løk
2 skiver sellerirot
2 skiver kålrot
1 stk kvist frisk timian, evt tilsv. mengde tørket
1 stk laurbærblad (knuste laurbærbladet)
5 stk hel pepperkorn
3 fedd hvitløk
salt (brukte 1,5 ts)
grovmalt pepper (0,5ts)
kraft/vann
6 stk mellomstor potet
150 g grønne bønner eller sukkererter

Legg bønnenen i bløt natten over.  (Jeg gjorde jo ikke det, brukte en boks bønner).  Hell av bløtevannet og kok bønnene opp i nytt vann.  Sett til side.  Varm olje i en ildfast gryte/panne med høye kanter.  Del nakkekotelettene i to og kutt bacon i terninger og stek i oljen til kotelettene er brune, men ikke gjennomstekt.  Ta opp koteletter og bacon og tilsett grønnsaket i biter, krydder og hvitløk i gryta.  La det surre uten å ta farge i 2-3 min.  tilsett koteletter, bacon og bønner uten kokevann.  Dryss over salt og tilsett kraft/vann til det står kant i kant med innholdet i gryta.  Kok opp og la trekke i 30 min.  (Her ble det totalt ca 45 min) Tilsett poteter i båter og la trekke til potetene er møre (de siste 20 min). Bønner eller sukkererter får trekke med de siste 5-6 min.  smak til med salt og pepper.

Det smakte nydelig, og det var like godt også dagen etter, oppvarmet.......

Hustadvika Gjestegård


Hustadvika er et langt åpent havstykke utenfor Fræna, Møre og Romsdal i skipsleia mellom Molde og Kristiansund.  Havstykket er regnet som et av de farligste langs norskekysten, og flere skip har forlist her.  Spennende synest vi som er trygt på land. Det var Atlanterhavsveien som var vårt første mål på sommerens biltur, og da passet det veldig godt å leie seg inn på Hustadvika Gjestegård som ligger omtrent midt i den aktuelle strekningen.   Bildet viser Hustadvika i skikkelig godlag og finvær.


Storholmen heter det der Hustadvika Gjestegård er plassert.  Her på Storholmen  ble det sendt trelast til Holland på 14-1500 tallet.  Her har det vært et handelssentrum og det ble drevet stort etter datidens målestokk med jekter og galeaser som hentet salt torsk fra Lofoten og dette første til stor aktivitet med fisketørking utover vår og sommer på Storholmen. Stedet hadde både gjestgiveri og brennevinsutsalg, på det meste var det 200 mann som jobbet her.  Men dette er et værhardt sted, også på land. Under et uvær i 1901 tok storfloa alt som var bygd rundt Storholmvågen.  18 sjøhus ble jevnet med jorden og all drift ble omtrent nedlagt. 

Bildet over viser hovedbygningen hvor restauranten og konferanserommene finnes. Her er det fine muligheter for både konferanser, brylluper og enkeltovernattinger.  Hotellet kan tilby mange aktiviter som fisketurer og båtturer.  Velvære/spa-avdeling har de også, med badstu, boblebad, solarium og spabehandlinger.


Hovedbygningen sett fra andre siden, landsiden.  Jeg ble litt skuffet, hadde vel forventet meg at jeg skulle finne god utsikt til storhavet.  Men fra mitt kikkepunkt sittende i rullestol var det ikke så mye å se av det.  Mot havet var det en mur/molo, rimelig nok på et slikt vær-utsatt sted.  "Muren" kan skimtes på bildet i bakgrunnen.  Inne i hovedhuset var det kun utsikt til landsiden, fra spisesalen.  Jeg tenkte meg vel at det måtte være bedre i 2, etasje, men fant ikke noen "åpning" dit.  Etterpå har jeg lest beskrivelsen på internett, og der åpenbarer det seg litt av hvert, bl a : "I 2, etasje , en fantastisk utsikt over storhavet og fjelltoppene.  Bryggeloftet , et lite og koselig lokale med sofagruppe, peis og en nydelig utsikt ut over storhavet."

Kanskje dette var kun for konferansegjester?  Fant ikke noe skilt som viste vei til 2, etasje, heller ingen heis.  Men jeg hadde nok klart å klatre opp trappene også jeg, for å kunne sitte der og se på havet.........Det dumme var jo at vi ikke spurte!!!  Antagelig hadde vi mer enn nok å foreta oss likevel, det var vel derfor vi bare tenkte og ikke gjorde noe med det.


Dette er bygningen med hotellrommene, vaskerom og velværeavdelingen. 


Vi fikk handicap-rommet, helt til høyre her.


Kjempefint rom, god plass.  Badet var digert, skulle vel være plass til noen med rullestol.


og ikke var det langt til balkong med flott utsikt heller.......


Utsikten fra balkongen, vakkert.  Dette er utsikt innover mot landsiden, ikke mot havet.


Fra spisesalen/restauranten


Stekt klippfisk med sellerirotpure, potet og tomatmarmelade, smakte nydelig.  Det var kun tre hovedretter på menyen, hvorav to fiskeretter, selvfølgelig!!  Man reiser ikke til Hustadvika og etterlyser stor biff-meny, da har man misforstått totalt.  Forrettene var også havinspirert, bl a kamskjell.


Veien fra hotellrommene til resepsjon/spisesal. 


Her kan man da også kjøpe seg sitt eget, hvis det er et ønske.  Vi ønsker ikke det, vi er glade for å slippe vedlikehold og påpassing, det er deilig å bare leie seg inn........


Vi kunne ha leid et av disse hvis vi hadde ønsket det.  Der er det to soverom, med tilsammen 4 sengeplasser. Fine hytter, eller sjøhus kalles det vel her...Den hvite pynten på veggen er ikke en parabolantenne, nei da, en modell av et slags tak som ble lagt over tørrfisk-stablene for å beskytte dem mot regn.  (tror jeg).


Herlig hotellfrokost, hvorfor drikker vi ikke appelsinjuice hver dag hjemme, til frokost?  Vi gjør ikke det, men vi burde jo ha gjort det.


Hotellfrokostbordet, litt av hvert å velge mellom


Kveldsstemning, med ryggen mot solnedgangen.

Det er et fint museum også på Hustadvika Gjestegård, gjenstander og historie fra Stopleleivraket. Jeg lager et eget innlegg om dette etterhvert.

Her finner du link til Hustadvika gjestegårds hjemmeside:    HER

Booking.com



Jeg bruker veldig ofte booking.com, og det har jeg gjort i flere år.  Omtrent all overnatting på vestlandsturen i sommer var ordnet via booking.com. Tidligere har jeg også bestilt på Kypros og Lanzarote, og det fungerer som bare det.

All tekst er på norsk, og det er norske priser.  Mange valg om romtyper har vi også, og er det opptatt får vi tips om ledige alternativer.  Vi må oppgi kredittkortopplysninger, men det er fordi hvis vi nå ikke møter opp, og rommet står der, så kan hotellet ta betalt.  Skulle vel bare mangle.  Når vi bestiller så får vi fin dokumentasjon på hvordan avbestille, og når.....Lar vi det være så må vi jo bare betale selvfølgelig.

Første gangen jeg bestilte i utlandet var jeg litt nervøs, lurte på om det fungerte osv osv.  For sikkerhetsskyld hadde jeg en liste i veska med andre hoteller og telefonnummer.  Jeg har jo sett på internett at det finnes ALLTID ledige hotellrom, ingen fare med det.   Ihvertfall for oss som ikke akkurat reiser i skoleferiene.  Ingen grunn til bekymring, da vi ankom Kypros og Faros Hotell var alt i skjønneste orden.  Nesten, vi hadde bestilt Side Sea View, og trodde vi ihvertfall kunne skimte sjøen men det kunne vi ikke, men det er jo en annen sak, og ikke booking.com sin skyld.


fine Hotell Faros på Kypros!!!

I går opplevde jeg også noe nytt, jeg hadde bestilt på Leirvik Kro og Motell, juli 2014.   Men den gang ei, jeg fikk både telefon og mail fra booking.com. om at motellet ville bli stengt med øyeblikkelig virkning, ønsket jeg noe erstatning?  De hadde allerede et alternativ.  Det var jo trist da, håper at noen overtar driften der etterhvert.  Men uansett, flott at vi får beskjed, fint å slippe å komme til stengt dør.

Hvis noen tror at dette er betalt reklame for booking.com så er det nok dessverre ikke det.  det er nok bare sminke og moter man tjener penger på, og så må man vel kanskje være 14-18 år og skrive mest om "outfit".  Vi som skriver om reiser og reisetips vi tjener ikke noe, ihvertall ikke jeg.  Men jeg sprer veldig gjerne gode tips, og tilbakemeldinger er god nok betaling for meg, og så gleder det meg hvis noen har nytte av tipsene jeg legger ut.

 

Norsk folkemuseum, masse aktiviteter.......

 

Fra brosjyren:  Norsk Folkemuseum presenterer dagliglivet i Norge fra 1500-tallet og fram til vår egen tid. Her finner du både hverdagsredskapene og de flotte kulturskattene som ble brukt til fest og høytid. Friluftsmuseet viser 160 historiske bygninger som er flyttet til museet. Utstillingene viser norske og samiske kulturskatter og dagsaktuelle temaer.  Hver dag ønsker våre draktkledde tunverter velkommen til historiske miljøer.  Opplev folkedans-og musikk, smak på lefsene eller ta en tur med hest og vogn.

Et besøk på Norsk Folkemuseum kan egentig ta flere dager.  Der er så mye å se på, og der foregår så mye overalt.  Vi var der nesten en hel dag, og vi rakk slett ikke over alle bydeler og landsdeler.  Utstillingene fikkvi heller ikke sett, så vi må nok tilbake flere ganger, helt klart det!!  Bildet over her er fra bydelen Enerhaugen i Oslo.

Det er åpent alle dager, om sommeren fra 10 - 18 og fra september til mai 11-15.  Billettpriser voksne 110, pensjonist, studenter 85, barn (6-15 år) 30, familie 225.  OBOS-medlemmer kr 85

Butikken på Enerhaugen.  Det vandret barn og ungdom her, i tidsriktige klær, artig innslag, vi følte virkelig at vi "var der"

 Soverom, nei stue er det vel, på Enerhaugen.  Slik gjorde det, i sin trangboddhet, pakket senger ut og inn....

 Og så klesvasken da, på kjøkkenet

 Kiosken, synd at det var glass foran, hadde vært artig om den var åpen og med betjening.  Men de kunne vel ikke selge disse gamle flotte tingene så klart......

 Au og au, her var det ikke akkurat godt å kjøre rullestol!!

 En kiosk av det gamle slaget

 Kafe, det ble ikke akkurat billig med lunsj for 6 omtrent voksne her.  Men det kan gjøres mye billigere, mange steder på området fantest det steder hvor man kunne sette seg ned med medbragte nistepakker.


Herlig rekesmørbrød på kafeen.

 

På Norsk folkemuesum er det 160 bygninger.  Morsomt, veldig morsomt er det jo da et fire av dem kommer fra den gården hvor gubben og barn og barnebarn har sine aner, nemlig Nestunet i Hardanger.  Helt fra 1650 har det bodd slekt der, og du kan lese mer om gården HER.  På bildet her sitter tre av etterkommerne på trammen på Nestunets Eldhus fra 1600.  Disse tre bor i Bergen, ikke så veldig langt fra slektens "vugge" egentlig.

 Flere hus fra Nestunet, stabburet helt til venstre, så eldhuset og så bualoftet

 Her har vi bygninger fra Trøndelag

 Og dette er vel kanskje også fra Trøndelag.   Hele dette området med bygninger er delt opp i "distrikter"

 Absolutt ikke lov nei, her finnes det både griser og kyr



Man kan få lov til å være med på foring av husdyra til bestemte klokkeslett på dagen. Jeg regner med at kyrne klarer å fore seg selv, men det finnes andre varianter....

Andre aktiviteter på programmet kunne være lefsebaking i Numedals eldhus, kjøring med hest og vogn, turistgudstjeneste i stavkirken (søndager), 'extreme Makeover, en besøkende blir kledd i 1700-talls festkjole (lørdag-søndag) og mye mye mer, her er det vanskelig å kjede seg.  Neste gang vil jeg gjerne se OBOS-gården, med leiligheter fra 50 og 60-tallet.  det rakk vi slett ikke denne gangen.

Slike opptrinn som dette kan vi også plutselig finne, artig og uanmeldt......

 

 Det blir flere turer hit, helt klart.  Vi må jo også fotografere alle etterkommere utenfor tippoldemors eldhus!!! 

Lolas og Strømstad

 Gammel tradisjon i vår familie!!  Det er å besøke Lolas i Strømstad, handle masse godterier av beste slag, krype inn i båten igjen og kose seg masse.  Joda det hender vi kommer med bil også, hvis været er for dårlig så går vi ikke glipp av denne utskeielsen uansett.

Mye å velge i her, valgets kvaler.......

 Alle får fylle en pose, og farmor/mormor betaler.......


Her er avdelingen for litt mer eksklusive biter......

 Håndlaget konfekt, tror jeg.....

 åååå  masse å velge i her...

Av alle slag......

 Dette er absolutt min favoritt, jeg kjøper kun dette her......

 Det er ikke så veldig stort lokale dette her, men likevel, vanskelig å velge.....

 Nydelige blomster i Strømstad om sommeren

 Dette er også sommer............virkelig sommer ja....

 Måkene i Strømstad er "verdenskjente", de napper maten ut av fingrene dine, så pass på.....



Strømstad er sommerbyen vår, tror vi har vært der en liten tur hver eneste sommer i 30 år...........

VaniljeogPepper på snarbesøk......



Sannelig fikk vi uventet besøk i dag!!  Av en liten rotte, en ganske bestemt liten rotte forresten.  Hun hadde med seg bagasje, fin hatt, solbriller og nistemat, ingen sak å få besøk av slike gjester.   Over her tar hun det første overblikket over omgivelsene her på Østlandet.

Hun kommer fra Frodith, og Frodith har skrevet om turen hennes HER

Men nå var det litt dumt da, vi skal reise på båttur i morgen tidlig, og VaniljeogPepper hadde ikke med seg noen redningsvest!!!


ÅÅååå   hun har da så lyst til å være med, men det kan bli veldig farlig det, uten vest........Neste gang, må du pakke med deg redningsvest også da forstår du!!!!


"Jeg tror jeg skal forsøke å snike meg ned i bagasjen....."


Nei da, hun ble straks oppdaget og satt til å jobbe med å brette klær som skal være med i morgen.  Det var ikke så veldig populært, mye stress her i huset i kveld mente hun visst og forsvant ut i hagen......



Vel vel, det får vel bli besøk en annen gang, VaniljeogPepper bestemte seg for å reise videre i morgen tidlig, det sa hun ihvertfall......men jeg får vel sjekke bagasje grundig før vi kjører avgårde!!!

Skudefestivalen 2013


Våre to uker med biltur ble avsluttet i Skudeneshavn.  Her bodde vi privat, og målet var jo som så mange ganger før -  Skudefestivalen.

Festivalen feiret i år 20-årsjubileum og vi har vært med, ikke hvert år, men veldig mange ganger! Festivalen kan samle 500-700 båter, 20000 mennnesker, store konserter med kjente artister og små konserter med lokale krefter, salgsboder, kystkultur og matboder.  Det er mange begivenheter man kan huske fra årene bakover, men det som kommer først i hodet mitt er da "Flipper", delfinen, besøkte festivalen. Han var selvfølgelig ikke på programmet, han dukka bare opp overalt hvor det var samlet mange mennesker på kaikanten, og han overtok showet mer enn en gang!  Han lot seg villig klappe, og svømme med.  Flere år var han der, ja selvfølgelig utenom festivalen også.  Det var et TV-program om ham, var visst en av 6 eller 7 tamme delfiner i verden, som ikke var tamme men var "ville".


Dette bildet er fra festivalen i 1995.  Våre ungdommer fikk også nærkontakt, og det var uforglemmelig.....Det er noen fremmede som er avbildet her.


Vi var ikke ute lørdag formiddag, da er det så fullt i gatene at det er nesten ikke mulig å bevege seg, ihvertfall ikke i "Søragdå".  Jeg har satt sammen mange bilder til en liten video som blir fulgt av melodien "De e Skudefestival", det er bare å sette den i gang!!

 

  Husket du storskjerm og lyd???

 Kreative gutter med godterisalg fra egen vogn.

 Nytt tilbud av året, busstur med veteranbuss.  Absolutt å anbefale

 Vår guide var Dag Sandslett, og det ble en virkelig fin tur med masse informasjon om Skudeneshavn og omegn.  Det var andre guider på de andre turene, og det vil jo kanskje si det at vi kunne ha fulgt flere turer og fått nye opplysninger.Jeg regner med at de kanskje hadde forskjellige ting å berette om!!

 Masse god mat til salgs i salgsbodene. Ser det ikke lekkert ut?

 Sildakongen stiller selvfølgelig opp, hvert eneste år, med salgsbod og "tale til folket"

 Mange rare skapninger som kan selges........

 Joda, gamlehuset, barndomshjemmet.........

Veggpryd ombord i Stavanger, som var hotellskip for anledningen.

Og her er det Stavanger som er avbildet.



Bobiler fikk lov til å stå på kaien, flott utsikt for dem her, og sentralt til begivenhetene. 

Overnatting mens festivalen pågår bør nok bestilles noen år i forveien tror jeg.   Et aldeles flott sted å overnatte er Norneshuset, jeg har laget et innlegg om dette.  Det går jo så klart an å besøke denne perlen Skudeneshavn selv når det ikke er festival, eller kanskje veldig gjerne når det bare er sommer og ikke festival!!

Jeg vet ikke riktig om det blir Skudefestival for oss neste år.  Det vil kollidere med Losnaspelet, vi har litt lyst til å se det også...........

Dette var siste post på bilreiseprogrammet vårt, jeg kommer tilbake med en oppsummering og diverse......

Hoppet du over videoen?  Her får du en ny anledning, husk storskjerm!!  Skudefestival 2013

Familien på Nestunet.


To døgn hadde vi bestilt her på Nestunet.  Kåre Nes, nåværende eier kom med bygdebøker, bacheloroppgave og  annen dokumentasjon til oss.  Heldigvis regnet det ute og vi kunne tenne stearinlys, lese og lese og kose oss innendørs mens vi fikk stadig nye opplysninger om slekt og gård.



Det var ikke internett her, men det gjorde jo ikke noe, vi hadde med oss opplegget vårt fra båten, ice.net.  Det fungerer overalt!!

Her står det følgende:  Me har ikkje arva jorda av våre foreldre.  Me har lånt ho av våre born.  En fin  "bauta" på Nestunet, med en fin tekst, så sant så sant!!

Litt mer gardshistorie
Som tidligere fortalt så er Nesgården en gammel gård.  Det eldste dokumentet man kjenner til er fra 1436.  Etter 1436 var det flere eiere av større og mindre deler av gården, men fra 1650 var gården samlet under en eier, lensmann Nils Brynjulvson (f 1608).  Gården var udelt i 38 år til den i 1688 ble delt mellom 2 av Nils sine sønnesønner Nils Sjurson (gubbens linje og bruk nr 1) og Knut Sjurson (Kåre Nes sin linje og bruk nr 3).  Bruk nr 1 var i slekta fram til 1924 men på bruk nr 3 sitter Nils Brynjulvsons etterkommer Kåre Nes, i ubrutt linje fram til i dag.  Imponerende!!

 

Tunet slik det ser ut i dag og i går



Det gamle stabburet



Litt mer slektshistorie om Johanna og Lars:

Her på gården slutter vel egentlig gubbens slektshitorie med Johanna Pedersdtr (f 1801)  ettersom hun giftet seg og flyttet vekk. Det er hans tippoldemor og hun ble født og vokste opp her sammen med flere søsken.  Hennes far - Peder (f 1778) eide kirker på Karmøy(!), men han ble fradømt disse pga manglende vedlikehold.  Dette er skrevet i bygdebøker, så da må det vel være sant.  Han kullseilte og druknet i fjorden i 1841.

Johanna ble gift med Lars Tomasson (Øvrevåge).  Det er hans linje vi har fulgt gjennom denne reisen vår, helt fra Fillippus Erlendsson som bodde på Osland i Sogn og Fjordane via Matssønene og Fartegn Mattson som bodde på Seim i en periode.   Da var det jo litt morsomt å finne ut at Johanna "tippoldemor! Pedersdtr også har direkte linjer til samme avstammingen.  Nils Brynjulvsson, som vi nevner øverst her , som den eldste eier på Nesgården som vi kjenner til, han hadde nemlig en oldefar som faktisk var Fartegn Mattson, ja akkurat, han som bodde på Seim og var gift med Kristoffer Kaperkapteins mor.

Johanne og Lars giftet seg i 1833 og flyttet til Nybru, en husmannsplass som ble ryddet i 1830-årene.  I folketellinger står Lars oppført som "husmann med jord".  De fikk flere barn, og deriblant Tomas (gubbens oldefar) som etterhvert ble gruvearbeider på Varaldsøy.


Nybru, husmannsplassen anno 2013

Bruk nr 1 ble solgt på 1920-tallet, og det er vel kanskje derfor det ble "oppbrudd" i tunet på Nesgården.  Fire bygninger ble solgt til Norsk Folkemuseum og flyttet til Bygdøy.  Den dag i dag står de der fremdeles, og er selveste Hardangertunet.  Vi har nå bodd her på Østlandet, ca 30 min fra Bygdøy i veldig mange år, og vi har ikke hatt den minste anelse om dette før. 
Det er de bygningene jeg har fargelagt med rødt som ble flyttet til Bygdøy.


Bygningene er satt opp med samme innbyrdes plassering som de hadde i tunet, og med samme avstand mellom dem.  Stabbur, eldhus, bualoft og røykstove, det er de fire bygningene som står der.  Dvs for meg ser det ut som om bualoftet og røykstova har byttet plass, men vi kan vel ikke være så nøye med alle detaljer?


I sommer tok vi med oss barn og barnebarn og dro avgårde for å virkelig hilse på "slekta" på Norsk Folkemuseum. Bygningene ligger helt øverst og innerst på området, der det på kartet står Hordaland.


Kåre og Anne-Karin (dagens eiere) giftet seg på Norsk Folkemuseum i 1994, og bryllupsfesten ble holdt i disse bygningene den gangen, et skikkelig og flott Hardangerbryllup.  Vielsen var i stavkirken som også finnes her på Norsk Folkemuseum.

 
Et lite knippe med tippoldebarn, tipptippoldebarn og tipptipptippoldebarn.......


Ganske gammelt, fra 1600, og i dette huset løpte lille Johanna rundt tidlig på 1800-tallet.......


Ja denne tegningen har vi da sett før, her som skilt/plakat på Norsk Folkemuseum


Røykstova fra Nestunet.

Det var et spennende opphold på Nestunet, og besøket på Norsk Folkemuseum ble også ganske spesielt, etter den turen vi hadde vært på.  Vi må nok ta med oss flere slektninger hit, for å snuse på atmosfæren.......og så vil vi så gjerne ha kopi av bacheloroppgaven, "Landskapsplanlegging" skrevet av Thor Albertsen i 2004, Høgskolen i Sogn og Fjordane.  er det noen som kjenner til denne?   Vi leste og leste, og den inneholdt så mye vi skulle hatt her fremdeles.........

HER har vi skrevet mer om hva du kan oppleve og hvordan du kan bo på Nestunet i dag.

Nestunet i Hardanger



I naturskjønne og idylliske omgivelser ved Mundheim i Hardanger kan Nestunet tilby overnatting og opphold for grupper opptil 16 personer.  Ikke mer enn 1,5 time fra Bergen, et ideelt utgangspunkt for naturopplevelser med ypperlige forhold for fotturer, sjøfiske og hjortejakt.  Om sommerene er det bademuligheter fra små private strender og badeplasser.  Båt er inkludert i leien.  Her blir det også drevet vanlig gårdsdrift med kyr, sau og skogbruk ved siden av utleievirksomhet. 

Nestunet er tildelt  Norsk Kulturarv sitt kvalitetsmerke, "Olavsrosa".  Kvalitetsmerket viser vei til et enestående produkt rotfestet i den norske kultrurarven.  Kvalitetsmerket blir tildelt etter en streng vurdering som legger vekt på produktets kulturhistoriske verdi, hvordan den er tatt vare på og hvordan produktet er gjort tilgjengelig for publikum.

 Litt historikk:
Anne-Karin og Kåre som driver gården i dag er 11. generasjon i ubrutt linje!!!   Det eldste dokumentet der gården Nes er nevnt er fra 1436.  I 1688 ble gården delt mellom to sønner, bruk nr 1 og 3.  Det er bruk 3 som fremdeles driver i dag med Kåre Nes som eier.  Bruk nr 1 var i gubbens slekt fram til 1924, da ble gården solgt.  I den forbindelse ble "klyngetunet" også oppdelt og fire av bygningene ble solgt til Norsk Folkemuseum på Bygdøy.  Stor overraskelse for oss som har bodd i nærheten av Oslo i så mange år og ikke visst at "slektsgården" var like i nærheten!  Vi besøker disse i neste innlegg.......

  Beliggenhet:


Lengre sør i Hardangerfjorden finner vi bl a Rosendal

Idnestova



Av dagens bygninger er "Idnestova" juvelen.  Huset stod opprinnelig i Mundheim sentrum, men på gamle bilder kan man se at hovedhuset på gården var omtrent maken til dette. På Nesgården var de igang med restaurering av stabbur og eldhus, og de så at Idnestova kunne bli en del av tunet.  Huset passet godt sammen med eksisterende bygninger, og det var slektskap mellom de som hadde bodd i Idnestova og de som nå bodde på Nes.  Våren 1997 var bygningsarbeidet ferdig.like vakkert og staselig som da det første gangen ble satt opp 134 år tidligere.  Utvendig er lite forandret, inne er det nå to boligdeler med bad og moderne kjøkken uten at det opprinnelige preget har gått tapt. I stuene kan en fremdeles se de solide tømmerveggene og det vakre gulvet.  Der er totalt 5 doble senger fordelt på 4 soverom, i tillegg til dobbel sovesofa og muligheter for soveplasser på madrass på hemsen.


Geitefjøset



Denne bygningen er fra 1700-tallet, og det var her vi bodde.  Kombinert kjøkken/stue, bad med dusj og hems med soveplass til 4.  Også her er oppussingen gjort på en slik måte at det opprinnelige preget (ikke av geitefjøs!!) er beholdt.  fine tømmervegger, lavt under taket og atmosfære overalt.   Virkelig trivelg.

 

En fin liten kjøkkenkrok som inneholder akkurat det man trenger

En sofakrok, men ingen TV, det hadde vi heller ikke bruk for.  Det stod en radio der, det er vel nok det.......

Soveplasser på "loftet", men vi tok ned dynene og reide opp på dobbeltsofa i stuen, så slapp jeg å klatre opp trappene.

Plasseringen av Idnestova og Geitefjøset, øverst i tunet.

 Trappeheller, de er nok ikke av ny dato.

Løa fra 1900


Her finnes et tilbygg som kan benyttes som utestue og grillplass med plass for opptil 50 personer.

 Nyefloren, (løe)bygget i 1907.


En spesiell bygning som er bygd av kubber, ca 20 cm lange.  Disse kubbene er lagt som murstein og det isolerer godt.  Løa blir helt fri for kondens,  Denne bygningen står fremdeles som dere ser på bildet, og den er svært verneverdig.  Det finnes kun to slike kubbefjøs i Hordaland.  Det ene er dette på Nes og det andre er i Kvinnherad.

 

Strandsitjarstova



Strandsitjarstover var for fiskere og husmenn som ikke eide jord selv.  De fikk leie seg en tomt hvor de satte opp ei lita bu som de bodde i. Denne lille bygningen stod tidligere i strandkanten ved Nestunet, men er nå flyttet opp til tunet og restaurert.  Den er fra begynnelsen av 1800-tallet, og her bodde en enke, Brita Pedersdatter , med to sønner i 16. år.  Det sies at de hadde en høne boende der også!!  De bodde i et rom som var kun 2 x 2 meter, uten vindu, kun med en glugge i veggen som slapp inn litt dagslys.  i 1883 reiste den lille familien til Amerika for om mulig å få et bedre liv der.

Svineeika



Den er 1000 år gammel!!!   Det eldste innslaget på Nestunet!   Som navnet antyder, - den ble faktisk brukt som grisehus på 1700-tallet.  Omkretsen er 7,15 cm, og det er et imponerende syn..... 


Idyllisk ved Nesvatnet


Flere gamle bygninger på tunet

Dette stedet fant vi ikke på booking.com, det kan bestilles overnatting direkte på hjemmesiden deres,  link finner du HER

Ænes Kirke og en snartur til Varaldsøy



Gubbens forfedre har mange generasjoner på gården Ænes.  Da var det ganske naturlig å avlegge en visitt i Ænes Kirke hvor vi ble godt mottatt av kirketjeneren som tilfeldigvis var til stede.  Han gav en omvisning på sparket, og det ble tatt en del bilder.

 

Ænes kirke ligger på høyden øst for elven i Ænesdalen, en halv km fra sjøen. Ganske rett sør for neset  som har gitt navn til stedet.  Kirken er bygget av stein, omkring år 1200, og den ligner ganske på de andre små middelalderkirkene vi har sett og besøkt.  Den ligner også på vår egen kirke på hjemplassen vår, Sørum Kirke.

Ænes Kirke er nevnt i Bergens kalvskinnsregister, men disse opplysningene fantes på en av manuskriptsidene som er gått tapt. I middelalderen kan den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangerfjorden, men den kan også ha hatt en spesiell tilknytning til gården Ænes som antagelig var et adelssete fra tidlig av.  På 1400-tallet ble gården eid av erkebispestolen i trondheim.  Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Kvinherad Kirke i Rosendal, og etter at baroniet i Rosendal ble opprettet i 1678 ble kirken med alle eiendommer og rettigheter lagt inn under det.  Først i 1910 ble den igjen overtatt av sognet.

 

 De "viktigste" hadde sine egne knagger for å henge tøyet sitt på!
En av gubbens forfedre var Fartegn Mattson.  Han var gift med Kristoffer Kaperkapteinens mor i en periode, og da bodde de på gården Seim.  Etterhvert flyttet de til Ænes hvor det kom til flere generasjoner etter Fartegn.  Fartegn var forøvrig en av Matssønene.  Mats Amundsson, som også bodde på Ænes var Fartegns far og han hadde fem sønner som var i mange sammenhenger et bindeledd mellom de som senere ble bosatt på Valen, og Losnaætten.


Altertavler, bærbare sådanne, fra katolsk tid.  Presten bar disse med seg rundt omkring når de var på reise.



Ænes kirke har 120 sitteplasser.  Den har vernestaus fredet.  Klokketårnet ble bygd i 1869, og kirken ble ellers satt i stand etter at sognet overtok i 1901.Prekestolen er fra ca 1630 og altertavla fra 1766 ble gitt av Peder Samsonsen Sundal. 

 


Vakkert landskap også her.....


Vi hadde planlagt en tur til Varaldsøy også, og her er det litt historie nærmere vår tid ettersom gubbens farfar ble født her.  Oldefaren var gruvearbeider nord på øya, og vi hadde litt planer om å komme oss dit for å se om der fantes noen rester etter det gruvesamfunnet.  Kartet viste en smal, svingete og dårlig vei, så vi droppet den turen.........Neste mål var jo uansett Nestunet, hvor vi skulle bo i to dager.  Det var der tippoldemor var vokst opp.
 

 Vi ble litt forundret over at Varaldsøy hadde slik en stor og flott kirke.  Det er jo ikke så stor en øy, og heller ikke så mange mennesker der.  Forklaringen var jo ganske enkel, i gamle dager var kirkesognet veldig stort og nådde langt inn på fastlandet også.  Det hadde vært mang en dramatisk kirketur over fjorden for de som sognet til denne kirken, ifølge historiene.

Vårt neste mål er Nes med Nestunet.  Vi begynte der nede, ved Seim og Rosendal, flyttet oss opp til Ænes og tok en ferjetur over til Varaldsøy.

 

 En flott kirkebygning er dette her!!



Denne fant vi på butikken på Varaldsøy.   

Seim og Kvinherad Kyrkje

 


Det er vel ganske trolig at gården Seim lå omtrent slik som denne, i bakkehellinga ned mot Hardangerfjorden.

Vi vandrer videre på Vestlandet, og forsøker å finne flere fotspor etter forfedre, det er spennende reiser dette her!!
En stund så trodde vi at Kaperkapteinen og sjørøveren Kristoffer Rustung var en av gubbens forfedre, men det stemmer ikke!!  Dette er jo så langt tilbake i tiden som på 1500-tallet, og skrevne opplysninger er ikke alltid like lett å tolke.  Men.....vi har vel fått opplysninger etterhvert om at Kristoffers mor, Karen, giftet seg med Fartegn Matsson etter sin mann Tronds død.  (Trond var Kristoffers far)   og Fartegn Matsson er en av gubbens forfedre!!  

Fartegn bodde sammen med Karen på gården Seim i en periode.  Senere flyttet han og Karen til Ænes . Etter Karens død giftet han seg på nytt og fikk tre sønner hvorav Mats Fartegnsson var gubbens linje.  Før jeg forlater "blindsporet" vårt må jeg fortelle litt mer om denne særdeles fargerike personen Kristoffer.  Og ja han var jo på en måte stebroren til en av gubbens forfedre!!

Fra boka Kaperkapteinen, av Ludvig Myrland:

"Gården Seim lå fredelig til i bakkehellingen ned mot Hardangerfjorden. Det var 8 forseggjorte tømmerhus på tunet, alle med torvtak unntatt våningshuset som var dekket med skifer, noen digre skiferheller som de hadde fått fra Voss.  Tømmeret var tjærebredd, noe som var uvanlig for et gårdsbruk på  denne tiden.  Vanligvis var ikke husene impregnert i det hele tatt så dette vitnet om velstand.  Det luktet frisk tjære av de nysmurte veggene."


Ett av de mange husene med skifertak som fremdeles finnes i området.

På gården Seim er det Kaperkongen vokste opp sammen med foreldrene Karen og Trond, og hit kom han tilbake da alderdom og død nærmet seg.  Han var erkebiskop Olav Engelbregtsons høyre hånd og flåtesjef.  Etter å ha drept Vincent Lunge i Trondheim ble han jaget fra landet. Han drev som kaperkaptein under keiser Karl og dronning Maria av Burgunds beskyttelse.  Etterhvert ble han tatt til nåde igjen av danskekongen, og bodde stort sett i Danmark resten av sitt voksne liv.

Han døde som en av Danmark/Norges mest prominente menn.  Han var en eventyrskikkelse i levende live.  Fra Vardøhus til København het han bare Kristoffer og han var både fryktet og elsket.  Flere konger hadde skip som bar hans navn.  Han led aldri et nederlag.  Han både fikk og kjøpte eiendommer i Norge med tanke på at hans etterkommere skulle dra tilbake dit og slå seg ned, hvilket de også gjorde."


Jeg tror nok at dette var en velkjent utsikt fra gården Seim...........

Seim gikk i arv til Kristoffers datter Anna (skottefruen), og siden til hennes søster Else, gift med Anders Mowat.  Deres sønn arvet farens mange gårder, bl a Seim, og ved hans død i 1661 gikk gården i arv til svigersønnen Ludvig Rosenkranz som benyttet svigerfarens gods til å opprette baroniet Rosendal.  Bygningene på gården forsvant kort tid etter at Rosendal slott var oppført.


Kvinherad Kirke var kirken for dem som bodde i dette området.  Den ble bygget i 1250 og er en av de vakreste middelalderkirkene i landet.  Baroniet Rosendal eide kirken fra ca år 1670 og fram til1910 og her hadde familien Rosenkrantz sitt eget gravkammer.  Det er ikke mye av interiør igjen fra riktig gamle dager, kun kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken er åpen daglig mellom 12-15.  Den var dessverre stengt da vi var der.


I boka "Kaperkapteinen", av Ludvig Myrland står det følgende: "I hvelvingen under Kvinherad kirke står det:  Blant de her begravede er også den bekjente Kristoffer Trondsen Rustungs lik å finne."   Vi var ikke inne i kirken, og vet ikke om dette er såkalt dikterfriheter fra forfatterens side.  Kanskje noen andre vet om dette stemmer?

 

 Vil du lese mer om Kristoffer så finnes det noe HER

Rosendal


Rosendal var vårt valg fordi i traktene her hadde vi mange steder vi skulle besøke:  Baroniet, Seim, Ænes, Kvinherad Kirke og Varaldsøy.  Vi vandrer fremdeles i fotsporene til gubbens forfedre, og rundt Hardangerfjorden kryr det av spor, overalt......

Rosendal Motel, bestilt på booking.com.  Dette tror jeg nesten var det beste overnattingsstedet så langt.  Det var en leilighet, omtrent som vi bor i når vi besøker sydligere breddegrader.  Kjøkkenkrok med alt vi trenger, sovekrok med gode senger, sentralt beliggende, internett, og tv.  Parkering omtrent rett utenfor døren, og ventilasjonen -  den absolutt beste på hele turen.  Jeg er jo litt kresen på luften i de forskjellige rommene, og det finnes mye dårlig rundt omkring, veldig mye dårlig faktisk.  På Rosendal Motel var det ingen grunn til å klage!

Døgnprisen var aldeles utmerket, vi betalte kr 900,-.  Og med så mange faciliteter var det billig, mener jeg.....selv om vi måtte ordne oss frokost selv. 


Planen var å finne et spisted for å spise middag, men istedefor så fant vi en stor butikk, var det Spar tro?  Der handlet vi inn til frokost bl annet, og så ble det Fjordland til middag, et godt valg på et koselig spisested, nemlig i leiligheten.

 Veldig gode senger, ja det har det faktisk vært overalt.  Eneste minuset vi har opplevd på turen var litt smale senger på Leirvik Kro og Motell.

 Tv, jo da, vi slo det ikke på, dvs vi prøvde men fikk det ikke til.  He he det har da blitt så vanskelig å styre disse tv-apparatene, kan det være alderen tro?


Utsmykningen over sengene, det skulle vel fortelle oss hvilken side vi skulle velge?

 Slik ser Rosendal Motel ut fra utsiden, og ingen leiligheter er like.........

 Baroniet Rosendal, vi gikk ikke inn......burde vel ha gjort det men...  Det så ut som om det mest spennende var i 2. etasje og jeg var i grunnen ikke innstilt på å klatre i trapper.  Vi tok en runde i parken istedefor, og det resulterte i en bildeserie som jeg har lagt ut på fotobloggen min, men den er vel verd å se mange ganger, linken finnes nederst her.

Innenfor her er det konserter og foredrag hele sommeren, mye å velge i.  Kari Bremnes var det som skulle være der neste kveld


 Fint og spesielt hagemøblement!!  Kan vel kanskje anta at dette ikke kommer fra Plantasjen??

Slottet ble bygd i 1665, og dette ble Baroni i året 1678.  De første eierne var Norges på-den-tiden rikeste arving Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz, en fattig dansk adelsmann.  Karen har direkte linjer opp til Kristoffer Rustung, Kaperkapteinen og sjørøveren som vi har fulgt tidligere på vår ferd etter slektsfotspor.  Rikdommen forsvant fort da Ludvig startet byggingen av dette slottet, og han var i en evig pengeknipe til sin død.

HER finner du alle mine grønne bilder fra turen vår rundt slottet.

 Vil du lese mer om Baroniet og hva som skjer der, så finner du linken HER

Vil du følge bloggene mine på facebook, så finner du linken HER

 

Stordalen Fjellstove, til fjells denne gangen.....


Midt i et fantastisk turterreng - berre 1,5 timers tur frå Bergen, kjem du til Stordalen Fjellstove i Masfjorden.  Vi tilbyr koseleg overnatting på fjellstova eller i hyttene.  Og hugs - vi i Stordalen Fjellstove er kjende for vår gode mat. 
Stordalen er perfekt som utgangspunkt for både korte og lange turar, oppmerka løypar - sommer som vinter.  Her finn du store område for småviltjakt og fiske.  Velkomen tilporten til Stølsheimen.

Ja slik begynner reklamen for Stordalen Fjellstove på hjemmesiden deres.  Hvordan i all verden havnet vi her da, vi som skulle langs kysten i Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane?   Jo vi er jo på vandring i forfedrenes fotspor, og da havnet vi på Osland, like før oppstigningen til fjellet her.  Istedefor å kjøre tilbake samme vei som vi kom så fant vi oss en overnatting i "løypa" og da ble det over fjellet en tur.


Veien på Sognefjordsiden var ikke så aller verst, helt tydelig at det bar til fjells.  Ble jo nesten snaufjell før det begynte å bære litt nedover igjen.


Første overraskelsen var nok at parkeringsplassen var omtrent full, og det samme var spisesalen.  Etterpå, senere på kvelden var det rett og slett tomt igjen.  Ingen biler, ingen gjester.  Det var dagens buffet som var trekkplasteret, det hadde vært omtrent 80 personer innom, bare for å spise middag.  De lengstfarende kom helt fra Bergen,du verden, litt av en tur for å spise middag!!  Det var vel sikkert en kombinasjon av fin søndagstur og god mat tenker jeg.

Hovedbygningen inneholder spisesal, tv-stue, salong og rom for overnatting.  Vi fikk rom i en av de andre bygningene. Og vi var de eneste gjestene på hotellet denne natta!!


Hyggelig salong


TV-stuen


Spisesal, ganske fredelig etter at alle de 80 andre var reist hjem.....


Sannelig fikk vi også middag, deilig skinkestek, nydelig mat.


Vi fikk lov til å parkere like utenfor døren, det var bra, det var et stykke fra parkeringsplassen og hit, jeg kunne nok ha klart å gå men det hadde tatt sin tid....


Et av de andre utleiehusene med rom.


Det var da noen flere hus også, kanskje dette også hørte til Fjellstova? 


Rommet var litt "kaldt", men helt greit likevel.


Frisk fjellbris gjennom vinduet. 


Tv var det også, internett var det verre med, men vi brukte mobilene som modem så det gikk greit.


Når jeg ser slike vann som er neddemmet, så tenker jeg på strømprisene, hvorfor det mon tro?  Jeg skulle vel ha trodd at alle magasiner skulle ha vært fulle, men de er nok tappet ned og strømmen solgt til utlandet.  Når så vi trenger strøm til vinteren, så er det "tomt" og dyrt.  Hmmmmmmm.


Kvedsro ved Stordalsvatnet


Fin frokost for kun to gjester!!


Jeg mener jeg har sett en slik før, i gamle dager.  Denne var i spisesalen.


Der bodde vi.  Turen ned på andre siden, til Bergenssiden var ganske mye tøffere enn opp fra Sognefjorden.  Det var bratt, det var svingete, der var stup og ja i det hele tatt, absolutt ikke min yndlingsvei akkurat.  Jeg snakket med min datter i telefonen, og bad henne om å fortsette å snakke med meg til vi var nede.  Jeg liker ikke slike veier!  Men egentlig så var det vel ikke så ille, vi var nok bare blitt vant til så veldig gode strekninger slik at kontrasten ble litt for stor.

Hjemmesiden deres finner du HER

        Meningen var å stoppe i Matre, men hvor ble det av Matre?  Før vi visste ordet av det var vi inne i en veldig lang tunnel, og det var det.  Etterhvert fant vi ut at vi skulle nok ha svingt avfør tunnelen, men der hadde vi ikke sett noen skilt til Matre.  Gubben hadde vært der som barn, og vi hadde noen fine bilder fra riktig gamle dager -  fra utenfor Matre Hotell.  Vi hadde noen planer om å ta noen nye, på samme sted, men det ble det ikke noe av.  Det var altfor langt å snu for å kjøre tilbake gjennom samme tunnel.
Neste mål var Rosendal, med avstikker til Varaldsøy, det kommer i neste innlegg.   

 

Brekke Kyrkje, Losnaridderne og Osland

Vi er fremdeles ute på "vandring" i slektens fotspor, og det er utrolig spennende.  I dette området (Losna, Brekke, Osland)kan vi  finne slektens vugge, og helt bak til 1300-tallet.  Gubbens "stamfar" var bror eller halvbror til den første Losnaridderen.  Losnaridderne var av de mektigste og rikeste i Norge på sin tid,  De hadde eiendommer over hele Norge, det sies at de eide omtrent 1/24 del av Norges eiendommer, men om akkurat det er ikke alle enige....

Fra Leirvik tok vi ferje over Sognefjorden, og vi landet i Rutledal.  Deretter var det å følge veien på sørsiden av fjorden, via Brekke.  Langs E39 igjen til Ytre Oppedal.  Så langs sørsiden av fjorden igjen til Osland hvor vi forlot Sognefjorden for å klatre til fjells til neste overnatting, Stordalen Fjellstove.


Losna, utsikt fra ferja over Sognefjorden.

Brekke Kyrkje som den er avbildet her ble bygd i 1862, men kirken har en mye lengre historie bak seg. Den aller første kirken på stedet ble nevnt i 1327, og det er all grunn for å tro at Losnaridderne hadde vært tilknyttet disse kirkene i deres levetid. Losnaridderne var blant de mest velstående på denne tiden, og de hadde ættegården sin (en av gårdene sine?) rett over fjorden fra Brekke. Et alterskap fra kirken, laget ca 1480 er blant de fineste kunstverk fra Sogn og Fjordane, og det må ha kostet en formue å få laget denne.

 
Maria med Jesusbarnet er kledd i gullkjole.  De andre personene er også framstilt i vakre og kostbare klær.  Dette alterskapet er nå på Bergen Museum, og i boken Riddarane av Losna blir det antydet at det muligens er Losnariddernes formue som har sørget for dette flotte kunstverket.

 

 Utsikt fra kirkebakken, en sidearm til Sognefjorden - Risnefjorden

 Jeg vet ikke helt hva dette er, vi fant dem utenfor kirken, kanskje noen andre vet det?

 Etter Brekke fant vi igjen E39, og det ble lunsjpause på Oppedal Servicebygg, der ferje fra Lavik krysser Sognefjorden

 Der fant vi noen stygge greier, 10 kr for å gå på wc, det liker vi ikke!!!  På ferjeleier bør slikt være gratis

 En annen ting vi likte veldig godt var varm fleskepannekake!!!   Å så utrolig herlig å slippe den vanlige pølse med brød-menyen, eller hamburger med drikke.......Det var så godt at det vips var omtrent spist opp før vi rakk å ta bilde av maten.

 En liten skapning som trodde at han skulle få smake, å nei du, vi kunne gjerne ha spist enda en......

 Vi fortsatte langs Sognefjorden, på sørsiden, og ved Fuglesetfjorden var det farvel for denne gangen.  Vi kjørte innover til Osland for å besøke "slektens vugge".

 

Utsikten fra der vi tror gården Osland har ligget sånn omtrent.

Slektens vugge Osland, det sies at Filippus Erlendsson (1280 - 1350), far til Fartegn Filippusson (gubbens gren), var den første som er kjent i gubbens slekt, han bodde her. Filippus Erlendsson skal også være far til den første Losnaridderen  Erlend Filippusson. Dette er uvisst men likevel noe "man regner med" som det står i den omtalte boken. 
Det står også at det er uvisst om Filippus var far til Fartegn, så dette er også noe man bare regner med.  Man går ut fra, ifølge dette at Fartegn og Erlend var brødre, eller halvbrødre.   Det var vel ikke så enkelt å holde styr på slikt, he he, mange koner hadde de, og det var helt vanlig å gifte som om igjen når man ble enke/enkemann, og det er vel dårlig med skriftlig dokumentasjon.



Dette gamle huset er vel neppe fra 13-1400 tallet, men det var det eldste huset vi fant her. HER kan du lese mer spennende om ridderne.

Så bar det opp mot fjells med oss, til Stordalen Fjellstove, det kommer i neste innlegg!!!

Leirvik i Sognefjorden

Turen fra Nordfjordeid til Leirvik i Sogn var i grunnen ikke så mye å skrive om, kanskje vi var trøtte og slitne? Det ble vel en av de lengste etappene våre.  Vi fulgte E39 helt til Lavik.  Der tok vi ikke ferja over til Oppedal, men vi fortsatte ut fjorden og målet var Leirvik.

Vel, egentlig var målet vårt Losna og Losnaspelet.  Vi hadde uflaks, det blir oppført bare annenhvert år, og det var i fjor og blir igjen neste år.  Gubben har begynt med slektsgranskning, og hele denne turen var også i gamle slektningers fotspor.  Det var nesten så han hadde aner blant ridderne på Losna, men det var nok bare inngiftet familie.  Uansett, det er jo spennende å tenke på at tidligere tipp-er hadde vandret blant disse menneskene.

Du kan lese mer om Losnaspelet HER.  Vi kunne ha tatt ferje ut dit, men ettersom der ikke finnes noen fastboende, og ferja måtte ta en ekstratur bare med oss, så strøk vi det fra listen vår.  Etterpå har vi studert kartet nøye, vi burde nok tatt en tur helt ut til Norges vestligste punkt, ihvertfall til strandkanten der vi kunne kanskje se det:  Utvær fyr!!   Kommer vi på de trakter igjen så skal vi ta ferja til Krakhella og bo på Ytre Solund.


Vi trodde vel knapt at det kunne finnes hus i Leirvik. Men joda, visst fantest der hus....... På kartet vårt var det bare en liten firkant.  Vi hadde jo bestilt rom på Leirvik Kro og Motell, så vi visste jo at det fantest.  (Eller kanskje ikke?  Vi hadde jo en opplevelse foriige kveld med et stengt og mørkt hotell)    Men ellers da, jo visst, der var det både butikk-senter og gjestehavn, frisør, bank og post.

Jeg husker ikke alltid på det at jeg har blitt funksjonshemmet, og det er jo en bra forglemmelse.  Men ikke alltid, her kunne jeg ha bedt om rom i 1. etasje, men det hadde jeg ikke, og måtte streve opp trappa hver gang vi skulle opp og ned.  Det var litt strevsomt.  Så ja jeg ringte straks til et annet hotell vi hadde bestilt rom på, og ba om rom i 1. etasje, og det ordnet seg.

Er dette et gammeldags båtopptrekk tro?

Det var veldig trivelig i spiserommet, og flott utsikt fra Terrassen.

 

Mye rart å se på mens man venter på maten.  Og på menyen hadde de noe veldig lokalt som jeg ikke husker navnet på og slett ikke våget meg til å bestille!!!

Fikk virkelig sansen for denne dekorasjonen som hang på veggen.

Vakkert vindu.....og fin utsikt

Ja visst, denne kroken fantest også...

 Dette er frokostavdelingen, med god frokost og hyggelig vertskap.

Avdelingen her var en gang stedets butikk,.

Ha ha ha ha, vi var ikke alene på dette motellet.  Her var det kjendiser.  Og den hyggelige Leo fortalte at det var Rockefestival litt lengre oppe "dalen".  Han lurte på om vi skulle dit!!   Ja vi kunne vel se slik ut!!!   Gamlinga på tur.  Hadde det vært  rock fra femtitallet så kunne det vel ha vært et tilbud, men dette var vel dagens rock......

 Laia  tok seg godt av alle gjester.  De har selvfølgelig sin egen hjemmeside, og den finnes HER

 Greit rom og gode senger, selv om de kanskje var litt smale....(bortskjemt hjemmefra...)

 

Vannkoker, kaffe og te fantes, omtrent som i Japan dette....

Når man ser på Leirvik fra den andre siden så er det jo et lite sted, men et veldig hyggelig lite sted!


Industri finnes også her, leste vi Kværner på et skilt tro?



Ferja fra Rysjedalsvika til Rutledalen var ikke akkurat overfull.  Likevel presterte ferjematrosen å kjefte på oss fordi vi somlet med å finne fram veksel, han hadde så mye å gjøre påstod han!!!   He he, ja ja sier jeg bare.  Vi har tatt mange ferjer på denne turen og det er vel nesten så dette temaet fortjener et eget innlegg.

Neste stopp ble på "fjellet", Stordalen Fjellstove, artig det også.........

 

Nordfjordeid, og gratis middag.......

Slike fartøyer har vi reist med ofte på denne turen vår.  De fleste turene er veldig korte, så plassering har ikke vært noe tema.  Vi forlater ikke bilen under overfarten, og det er helt greit det.    Ledsagerbevis og honnørbillett har virket så ymse, noen ganger får vi det, andre ganger ikke. Vi argumenterer aldri, vi betaler det de forlanger og ferdig med det.

 

Lunsjpause i Ørsta, må jo selvfølgelig ha slik utsikt da.  Målet vårt denne dagen er Nordfjordeid, og Sentrum Hotell.  Der har vi bestilt rom med frokost og kveldsmat (?)  Første gangen vi ser at det serveres kveldsmat, og vi lurte litt på hva det kunne være.  Vel framme ved Sentrum Hotell ble vi ltt skeptisk.  Låst dør, lukket og mørkt overalt!!  Rett og slett stengt hotell.  Men heldigvis, lapp på døra, telefonnummer vi skulle ringe.  Jo visst.  I andre enden var det en herremann som fortalte at han hadde bestilt rom til oss på Rica Nordfjord Hotell, og han hadde også bestilt og betalt den "mystiske" kveldsmaten.  Han gav oss ikke noen grunn for hvorfor vi var flyttet over til et annet hotell, og vi spurte heller ikke.  Men jeg tenkte litt på at nå hadde det jo vært noen mål vi ikke hadde nådd, først Alnes Fyr, så Bytoget i Ålesund, og nå et stengt hotell, så jeg ble litt sånn hmmm.......

Etter å ha ankommet hotellet så fant vi fort ut at det var slett ikke noe dårlig overflytting vi hadde fått. Standarden var nok ganske mye høyere på erstatningen vi fikk  nemlig Rica Nordfjord Hotell.

Den røde "posen" til høyre er "barskapet" vårt.  Det inneholder rødvin, jegermaister, øl, vinglass, drammeglass og kjeks.

 

Ved ankomst i respesjonen sa den hyggelige damen med en gang at "han" hadde bestilt og betalt middag for oss.  Det var bare å velge og vrake blant hovedrettene!!!   He he ja det ble en nydelig ørretmiddag, trolig den beste jeg har smakt på veldig lenge.  Men nå vet vi fremdeles ikke hva "kveldsmat" innebærer på disse trakter.  Og vi vet heller ikke om Sentrum hotell er nedlagt eller om det bare var tilfeldig stengt denne kvelden.

Vi har bestilt omtrent alle overnattinger til turen på booking.com.  Det fungerer veldig bra.  HER kan du lese mer om Nordfjord Hotell, der var det virkelig bra, både rom, restaurant og alle de andre tilbudene de hadde.


 Naboen vår, bodde utenfor vinduet.   Han var litt bråkete, men er jo så nydelig.....

 

Ålesund, en snarvisitt.....

 Jeg er veldig fascinert av historien om bybrannen i 1904. Tenk det, 10 000 mennesker ble husløse,  I løpet av 16 timer ble 850 bygninger lagt i aske.  Dette var midt på vinteren, 23, januar, hvor gjorde de av seg alle de husløse?  Du kan lese mer HER .  Hvert år 23. januar klokken kvart over to om natta samles bybrannentusiaster fra mange steder for å følge i brannens fotspor gjennom byen.  På Jugendstilsenteret kan man også gjenoppleve historien i 'Tidsmaskinen.

Men det var ikke det vi hadde planlagt, vi hadde planlagt en tur med Bytoget i Ålesund. Vi ville oppleve Ålesund fra togvinduet med en guidet tur rundt i sentrum og til byfjellet Aksla og Fjellstua.  Varighet 1 time, passet oss veldig bra.  I følge vår informasjon skulle startplassen være Dronning Sonjas Plass, og vi møtte i god tid.  Vi fant parkering like ved og rusla litt rundt med rullestol og kamera mens vi ventet.  Vi syntest vel det var litt merkelig at der ikke var noen andre som skulle kjøre tog, og såg heller ingen plakater.

 

 Og hva skjer så?  Jo plutselig kommer det vesle toget og det stopper ikke, aldeles ikke, det kjører bare forbi!!!

 Nå begynte vi virkelig å lete etter en plakat, og fant den, i motsatt ende av der vi kom inn til Dronning Sonjas Plass, og cruiseterminalen, hvor er nå det da?  Og kan vi rekke det på 10 min?

 Der kunne vi se en cruisebåt ihvertfall, da var sikkert cruiseterminalen i nærheten, og vi la avgårde med rullestol og kamera.   Vi rakk det, men fikk ikke være med!!!   Ingen rullestol takk,  Selv om vi kunne slå den sammen....Vi kunne til og med ha betalt en plass for den hersens stolen, men fikk ikke engang prøve oss å foreslå det.  Niks rullestol.  Og hvis toget hadde startet der det egentlig skulle, så hadde vi rukket å sette stolen inn i bilen vår.   Ja ja ja er det slik denne turen skal bli tro? Vi kan notere oss alt vi hadde planlagt men som vi likevel ikke kunne gjøre pga av handicap?  Som er manglende lunge med tilhørende dårlig pustekapasitet.   Det var synd, jeg hadde virkelig lyst på den turen der, det hadde vært så fint for meg, med å bli fraktet rundt slik.

Det var sikkert mye annet vi kunne ha funnet på i stedet, men luften gikk liksom ut av oss. 

 Det er da mange fine fotomotiv i Ålesund, vi knipset litt istedefor, på vei tilbake til bilen

 Båter så klart, jeg finner alltid vakre motiver med båter.......



Molja fyr, en unik opplevelse, et av rommene på Hotell Brosundet, rom 47 les mer HER.  Det kan vel være ganske spennende å overnatte her?   Ja det er vel et bra tips, værsågod.

Vi satte kursen ut av byen, mot Nordfjordeid som var neste stopp.

 



Mange mange fine motiver i Ålesund....

Alnes Fyr og Giske Kirke

Alnes Fyr ligger på Godøya utenfor Ålesund.  Fyret er fredet og bygd i 1937, 22 m høyt.  Det er åpnet for omvisning og i fyrboligen er det utsalg av kunst, husflid og hjemmebakst.  Bygda Alnes ytterst på Godøya var en gang Sunnmøres største fiskevær, og husene i den gamle bebyggelsen ligger i "rekketun".  Det ser litt spesielt og annerledes ut.

Vi hadde veldig lyst å besøke dette fyret. To runder kjørte vi rundt fyret, det var en veirunde rundt det.  Vi fant ikke en eneste vei som førte oss nærmere slik at jeg, eller rullestol kunne komme oss dit.  vi fant en sti opp en bakke fra parkeringsplassen, men den var umulig både til fots for meg og med rullestol.  Så etter to runder gav vi opp, tenkte kanskje at der var en annen kjørevei som gikk nærmere inn til fyret.  Det fantes sikkert, men vi fant den ikke,  Det var synd.........

 Her kan man se det såkalte "rekketunet"

 Fyret fra en annen kant, det er vakkert, ikke sant?   Men dette var en opplevelse som fortalte meg at det kanskje ikke er så lett å komme seg rundt for å se på alt mulig når man er funksjonshemmet, og har bruk for rullestol litt innimellom.

 

 Giske Kirke, bygd rundt midten av 1100-tallet.  Bygd i marmor står det i reklamen, men vår guide i kirken fortale at det var kun den ene veggen som var kledd med marmor, så ikke vet jeg, men jeg tror  nok mest på det guiden fortalte. Kirken er den eldste på Sunnmøre, og må vel også være en av de eldste i landet.  Vi ville se den, fordi der vi kommer fra har vi også hele to middelalderkirker som ligner veldig på denne her, sett utenfra ihvertfall.
Den var opprinnelig katolsk, og i et pavebrev fra 1345 ble det gitt 100 dagers avlat for begåtte synder til dem som besøkte kirken på visse bestemte dager. Etter at dette brevet ble kjent kom det folk fra sør og nord .  På kirkens yttervegg mot øst har pilgrimmene risset inn flere korsmerker som man kan se den dag i dag.  Dette er såkalte "kyssekors" som er kjent fra lignende steder.

Kirken ligger på sagaøya Giske, like utenfor Ålesund og er naboøya til Godøya med Alnes Fyr.

 Kirken ble bygd som et privat kapell til den mektige adelsfamilien "Arnungene"

 Det har vært mange restaureringer i denne flotte kirken, I 1756 var det en bonde fra Giske, Jacob Sørensen, eller Tavle Jacob som han ble kalt.  Han skar ut altertavla og prekestolen,  Og han vat nok like flink med malepenselen som med kniven

 Lysekrona er fra første del av 1700-tallet.

 Det fortelles at omkring 1860 fant eierne ut at de ville "reparere" kirken som da var ganske forfalt.  Bl a så kvitmalte de altertavla og prekestolen!  Heldigvis har man fått tilbakeført denne"vandalismen" i ettertid.  i 1930 ble det ny restaurering av interiøret, og da i samarbeid med riksantikvaren.

 Omviseren som fortalte oss mye spennende om kirken, tidsperioden og menneskene rundt.

 Dette er kopier av en figurgruppe , Kristus, jomfru Maria og evangelisten Johannes.  Originalene henger i Historisk Museum i Bergen og denne gruppen som opprinnelig hang i Giske Kirke er et av de mest verdifulle av norsk kirkekunst fra middelalderen.  Den er tidfestet til år 1200. 

 Flott og staselig inngangsportal.

 Og så fant jeg da disse fine husene langs veien, men husker ikke helt om det var på Godøya eller Giske



Mye vakker natur ute på disse øyene......

Veien til Ålesund og lite mat på hotellet

Veien fra Hustadvika til Ålesund er ikke så veldig lang.  En ferje må vi jo selvfølgelig ombord i her i Møre og Romsdag.Kort overfart, så vi ble sittende i bilen,  -Det var egentlig ikke så nøye hvor vi ble plassert, men......vi viste fram handicapskilt og ledsagerbevis, det ene fungerte, det andre fungerte ikke.  Vi betaler for kun en person.  Plasseringen ble jo slik at vi ble plassert  omtrent så langt fra toalettet som det var mulig å komme.  Vi stod fremst i den ene enden, og toalettet var helt i den andre enden, og denne ferja var lang.   Jeg tror faktisk ikke at det er mulig for mannskapet som styrer ombordkjøringen å gjøre noe som helst med denne problematikken.  Alt skal gå veldig fort, og alle står i samme kø.  Hvordan skulle de kunne plassere en bil med en funksjonshemmet  ved siden av en heisdør eller salongdør?  Alt går jo i en fryktelig fart på løpende bånd.  Det måtte vært en egen liten kø med rullestolmerke hvis man skulle kunne plassere og velge.

 Beklager Molde, vi stoppet ikke og besøkte deg!!  Vi kjørte litt fram og tilbake i sentrum, og det var det.  Så bar det rett ombord i ferja og videre til Ålesund hvor vi hadde litt mer planlagt program.  Dette området av Norge, Møre og Romsdal, det er så spennende og har så mye å by på, at vi er nødt for å velge.  Vi kunne nok ha vært her i distriktet hver eneste sommer i flere år tror jeg, og fremdeles hatt mye nytt å utforske,

Nydelig utsikt fra ferja, se de fjelltoppende der da!!!!

Og så var det jo torsdag, og hva skjer på Vestlandet når det er torsdag?   Jo raspeball, kumle, potetball, kjært barn har mange navn, og dette er tradisjon å glede seg over.  Det er ikke alltid kvaliteten er like god, det kan jo være så ymse fra kafe til kafe, men dette vi fant på Fjellstova, Sjøholt, før Ålesund, det var prima vare det, aldeles nydelig alt sammen.

 Og mens vi venter på maten så kan vi jo spille sjakk feks.

 I Ålesund hadde vi bestilt rom med frokost på Mini Motell Valderøy med innsjekking på Ålesund Airport Hotell, det lå like på andre siden av veien.

 En hyggelig og spesiell bygning dette her, med åtte kanter.  Det var ihvertfall åtte rom der. 

Vi fant ingen mennesker i resepsjonen på Ålesund airport Hotell. Det var fullstendig tomt der, vi så ingen gjester heller.  På resepsjonsdisken lå det flere konvolutter med navn på, og romnummer.  Inni lå nøkkelen.  Greit nok, vi trenger ikke snakke med noen for å finne rommet og sjekke inn der. Verre var det med mat egentlig.  selv om vi hadde spist komle midt på dagen, så kunne vi jo ha tenkt oss et kveldsmåltid.  Reklamen for hotellet fortalte at der fantes da virkelig et spisested, men det kunne ihvertfall ikke vi finne.  Ja vi fant døra, men det var lås, lukket og låst.  På rommet lå det en perm som fortalte om hva vi kunne forvente oss på dette hotellet, og også der stod det om denne kafeen, eller restauranten, som da var stengt.  det skulle til og med være en nyfdelig utsikt over havet og solnedgangen, fra terrassen.

 Heldigvis, der fantes en Kiwi.butikk i samme bygning, så det ble wienerbrød til kvelds.  Vi var jo litt spent på frokosten neste dag.  Det gikk fint, veldig god frokost, og til og med et menneske i resepsjon, et meget hyggelig menneske, og vi fikk betalt og gjort opp for oss, ja da, noe annet hadde vel vært veldig merkelig.

Et knøttlite rom med plass til to senger, to stoler, et kjøleskap og et lite bord, men stort nok for en kort overnatting.

 



Herifra skulle vi besøke Giske Kyrkje og Alnes fyr, mer om det i morgen.......

Atlanterhavsveien, Kristiansund - Bud

 Det var vel denne biten av Norge som bestemte ruta vår i år.  I fjor hadde vi også planer om å kjøre Atlanterhavsveien, men været var så dårlig at på veien fra Nord-Norge kjørte vi direkte hjem til Østlandet.  Men iår, denne sommeren, da ble det alvor av planene.

Veistrekningen er kåret til verdens vakreste bilreise (The guardian 2006) og til "Århundrets byggverk" (2005).  Veien er en nasjonal turistvei, 8274 m , og med 8 broer.  Her finnes tilrettelagte fiskeplasser, rasteplasserr, utkikksplasser, overnattingssteder og serveringsteder langs hele ruten.  Og masse natur, hele veien!!  Jeg kan vel også tenke meg at denne veien i storm  er en unik opplevelse!!

Vi ble ikke skuffet selv om jeg nok kan si at jeg har sett like vakre steder og veier andre steder langs kysten i Norge også.  Men denne er vel unik fordi det er et så sammenhengende og langt stykke vei.

 Det finnes vakre hus her også, ikke bare himmel og hav......

Håholmen, dit går det båt flere ganger daglig, og der kan du overnatte, spise og se film om Ragnar Torseths vikingskips-seilaser.  Håholmen har vært arbeidsplass og hjem for fiskere i mange hundre år.

Ganske imponerende store deler av veien....

 Fint å være bobil også her, lunt og godt inntil bergveggen.

Jeg tror det er Håholmen vi ser der ute.

Siste stopp på ruta er Bud, et fiskevær fra mange hundre år tilbake.  Her finnes også et kystfort, Ergan Kystfort.  Her var det stor aktivitet under 2, verdenskrig med flere hunder soldater.  Det er bygget et krigsmueum også der oppe på toppen.

En del av kystfortet.



Havna i Bud.  her har nok Kristoffer Rustung, kaperkongen, også oppholdt seg.  Han bygde og bodde her i en periode på 1500-tallet.

 

Bud Kyrkje, en spesiell og vakker bygning



Det finnes gamle bygninger også her, men denne er nok ikke fra 1500-tallet.....

Kristiansund, klippfiskhovedstaden.


Kristiansund, klippfiskhovedstaden, 24 000 innbyggere, operaby, ble nesten totalt ødelagt under 2. verdenskrig, nå en viktig baseby for olje-og gassvirksomhet i Norskehavet.

Vi skulle kjøre Atlanterhavsvegen Kristiansund - Bud.  Ettersom vi hadde tatt inn på Hustadvika Gjestegård som er plassert omtrent midtveis mellom disse to ytterpunktene, så måtte vi kjøre til Krisitiansund for å starte!  Og der planla vi også å spise lunsj, Det skulle vel passe bra for dagens program.

Før vi kom inn til byen måtte vi inn i en ganske stor undersjøisk tunnell, og den leverte oss omtrent midt i Kristiansund. Vi fulgte skilting til Sentrum, da regnet vi med at vi ville havne midt i smørøyet, og det gjorde vi.

 

Kjøpesentret i byen har flott utsikt (ja de har sikkert flere senter enn dette, men det var her vi havnet)  Vi finleste menyen, men var ikke fornøyd, vi reiser ikke til Kristiansund for baguetter til lunsj, baguetter som ser og smaker akkurat som på Strømmen Storsenter på Østlandet. Vi vandret videre.

Her står vi godt plassert, midt i smørøyet på handicap-parkering

Dette er Sundbåten som frakter sine passasjerer mellom de fire øyene i byen.  Dette er forøvrig verdens eldste kollektive transportmiddel!!  Egner seg også ypperlig for sightseeing. En rundtur tar ca 15-20 min. 

Yess, riktig mat dette her, baccalao fant vi hos Onkel.  Dessverre hadde de ikke fiskesuppe, men en rekesalat fikk duge som erstatnng.  Og utsikten fra dette spistedet var fantastisk!!

Vi ble ikke så lenge i denne byen, det burde vi egentlig ha blitt, en vakker og sjarmerende by!!

Det er masse muligheter for både fisketurer og andre turer, og klippfiskmuseet og Atlanterhavsbadet er også verdt et besøk.  Ja ikke Atlanterhavsbadet for oss da, vi er vel mer i museumsalderen, he he.

Noen har vel oppdaget at det er noen som har dilla på å fotograferer blomster.  Vel, jeg har litt dilla på å fotografere store båter, og sannelig fant jeg noen her i denne byen også.



Enda flere store båter, flotte motiver. Det ble en dy rlunsj ettersom det kostet 125 kr i tunellen, begge veier.  Dvs 250 i tunell + lunsj + parkering, men det vr absolutt verdt det!!!

Innlegget om Atlanterhavsvegen kommer kanskje i morgen, vi får se an været, det blir nok ikke regnvær i morgen, tvert i mot, vi er i Ålesund nå, og det er meldt sommer!!!!

Sørum - Hustadvika

 

 Denne sommeren har vi virkelig planlagt både biltur og båttur.  Bilturen skal gå til Vestlandskroken som vi kaller det, der oppe ved Krisitiansund, Molde og Ålesund, og så videre sørover og avsluttes i Skudeneshavn med Skudefestivalen.  Vi har aldri vært i Møre og Romsdal, så det var vel omtrent på tide ja.

Vi pakket i bilen kvelden før avreise, og det er da så smart.  Vi flyttet inn i overnattingsbagen vår, og så er det bare å lukke den om morgenen og klatre ombord, og turen er i gang.  E6 nordover til Dombås, og så videre mot Åndalsnes.  E6 opp Gudbrandsdalen har vi kjørt mange ganger på vår vei til Nord-Norge.  Hver gang har jeg vel blitt inspirert til å lese Krisitn lavransdatter, men hmmm ikke denne gangen.  Denne gangen tenket jeg på en viss ordfører som har gjort Gudbrandsdalen kjent på nytt.  Sikkert ikke til glede for de andre som bor der, men slik ble det.  Det er sikkert ikke bare jeg som surrer tankene rundt den saken på vei oppover dalen.

Vi har som sagt kjørt mange mange ganger mellom   Oslo-Bergen og Oslo-Haugesund.  Vi har hver eneste gang tenkt at det var utrolig dårlig vei i perioder.  Men ikke denne veien nei, her ble det motsatt, Det var en utrolig bra vei mellom Oslo og   Åndalsnes.  Lite trafikk var det også, en veldig bra tur med passe vær, bittelitte småregn og stort sett litt sol og litt skyer, helt perfekt..



Denne førstedagen var kun en transportetappe, vi skulle ikke stoppe noen steder, bare komme oss fram til avtalt overnatting på Hustadvika gjestegård.  Inkludert matstopp og en ferje med litt ventetid så brukte vi 9 timer.

Ferja hørte til selskapet Fjord1 og de har avtale om gratis for ledsagere.  Det stemte helt det, vi "bestilte" bil og sjåfør og en ledsager og betalte kun for bilen.  Ettersom overfaten tok kun 10 min så forlot vi heller ikke bilen, og da var det jo heller ikke så nøye hvor vi ble plassert..  Ledsagerbevis fikk jeg fra kommunen rett før turen, og det fungerte her, bra bra.  Det er ikke overalt at ledsager reiser gratis, men vi skal nå prøve på ferjene ihvertfall.


God plass på ferja i dag....

Vi nærmer oss havet ,hurra..........


Underveis har vi hatt sommer i bilen, og allsang.........
Været her borte er noen grader kjøligere enn på Østlandet. Vi har pakket klær for slike tilstander, ullsokker og leggvarmere er obligatorisk.  Blir det skikkelig sommervarmt så er det enkelt å kle av seg og nyte varmen.



Vi skal være her på Hustadvika Gjesteård i to netter.  I dag skal vi kjøre Atlanterhavsveien, besøke Krisitiansund og ta masse bilder selvfølgelig...........I morgen reiser vi videre, og da skal vi også innom Molde en tur. 

Konkurranse, og snart på tur igjen?


I dag(fredag 19.) er det en grå dag, og jeg kjenner reiselysten kommer sigende.  Turen vår til Lanzarote i november er nå klappet og klart, omtrent.  Surstoff ombord på flyet er bestilt, rullestolassistanse er klarert, både på tur og retur, været blir jo som alltid bra og temperaturen er helt klart mye bedre enn i Norge på samme tidsrom.  Det er bare å glede seg.

Kanskje er det tid for en aldri så liten konkurranse, eller kanskje sagt på en annen måte, det er tid for å gi bort en cd som har gledet oss stort i årene som har gått siden den ble utgitt.  Jeg har brukt den på mange måter.  Som dere sikkert har lagt merke til så lager jeg videoer av våre fotos og musikk.  Veldig ofte har jeg brukt musikk fra cd-en "Stemninger og Dønninger".  Vi har også musikken med oss til Lanzarote, på ipoden og med  reisehøyttalere, verdens beste sovemedisin!!


I pressemeldingen står det følgende:

"Våre musikere har fått lov til å utfolde seg i et repertoar som har stort sett bare to temaer:  kjærlighet og havet.  Det er ikke den stormende kjærligheten eller det stormende havet det er snakk om, men de vare følelsene uten de store toppene, bølgetoppene........Dette er en romantisk cd, og det er en cd du kan gråte sammen med om det er det du trenger,  eller du kan bare nyte, eller bruke den for å få ned skuldrene etter ens trevsom arbeidsdag.  Dette er en cd du aldri blir lei av fordi du finner stadig nye favoritter".

Romerikes Blad laget en fin reportasje da den ble utgitt, du finner den HER, en fin romantisk historie det der!!  På hjemmesiden står alle produktene omtalt, og der finnes også en beskrivelse av artistene på Stemninger og Dønninger, den finner du HER.

For å få denne fine cd-en må du svare på et spørsmål:  Hvilket instrument spiller Nozomi Kinomura?    For å finne svaret må du nok sjekke en av linkene jeg har lagt ut her.

Svaret kan sendes inn som kommentar på bloggen, eller legges i kommentarfeltet på bloggenes facebookside, eller sende en mail til eljo(krøllafa)online.no.  det blir trekning den 30. april, yessss..........

Og her kommer det en smakebit, det må vel bli en video fra vår yndlingsøy Lanzarote:

 

Reiseforsikring, fremdeles i tåkehavet...........



Ettersom min kroniske sykdom (KOLS) har utviklet seg til det verre (oksygen på fly) så tenkte jeg at det var vel best å kontakte forsikringsselskapet.  Kanskje har jeg ikke forsikring lenger?  Kanskje må det ekstra tiltak til?  Hva vet vel jeg?

Jeg sendte en mail med diverse spørsmål til Tryg, og svaret kom veldig raskt, masse svar.  Mer enn jeg egentlig kunne klare å forstå.  Det kan vel skyldes min hjerne, jeg har fått greie på det at manglende oksygen kan medføre sløve hjerneceller og dårlig hukommelse!!!

Her er et utsagn jeg fremdeles må fundere litt på:

Vi vil minne deg på at reiseforsikringen KUN erstatter uventet alvorlig forverring.  Dersom du har en kronisk sykdom som legen informerer deg om at vil bli verre i fremtiden, så er ikke denne forverringen dekningsmessig dersom den skjer i utlandet også.  Det vil da si at du må selv betale for vanlige legebesøk og medisiner for sykdommen og at du må dokumentere at forverringen er alvorlig og uventet fra fastlege som behandler deg for sykdommen.

Forverring av KOLS?  Lungebetennelse er vel ikke forverring av KOLS?  Dvs jeg lider jo ikke av kronisk lungebetennelse.  Men hva med astmaanfall?  Det må vel være ganske mange med astma som reiser til sydligere strøk med vanlig reiseforsikring?  Det er ikke så lett dette her......

Det var en del andre småting også, bl a fortalte de at jeg måtte dekke behov for oksygen selv, det ville ikke forsikringen dekke, dvs dette var ikke en uventet alvorlig forverring.  Det er OK det, som jeg har forstått det, så vil NAV/Helfo dekke dette.

Jeg sendte mail tilbake, og måtte jo bare beklage at jeg er så treg i oppfattelsen.  Da fikk jeg et kortfattet og enkelt svar som jeg gjengir her:

"Det er legen som må bekrefte om det har oppstått en UVENTET og ALVORLIG forverring av din kroniske sykdom.
For at reiseforsikringen skal dekke noe så må altså sykdommen som oppstår både være uventet og alvorlig."

Ganske klart nå?  Eller?  Jo jeg tror jeg har reiseforsikringen i orden, men jeg tror også at jeg vil snakke med legen om det som står over her.  Jeg vil også, i framtiden, oppsøke lege før jeg reiser og få en slik erklæring som bl a Gjensidige forlanger av KOLS-pasienter.  Men det ligger fremdeles en tåkedott her, som dekker noe ett eller annet..........som jeg ikke forstår.  Kan det være det, at i mitt hode så er en lungebetennelse hos en KOLS-pasient slett ikke uventet ?  Men fremdeles, det er ingen forverring av en kronisk sykdom..........

 

Flyreise med oksygen

 
Vi var på Lanzarote før jul, faktisk så ble det hele fem uker.  Det var ikke meningen, men jeg ble lagt inn på sykehus med lungebetennelse så da ble det en uke ekstra.  Hjemturen ble noe komplisert, med lege som reisefølge og oksygen underveis.   Bildet over viser ambulansen som fraktet oss fra sykehuset til flyplassen. 

Vel og vakkert hjemme og etter å ha gjenfunnet krefter og helse, så fant vi vel ut at det kanskje var på tide å teste dette med oksygenbehov i fly.  Det var ikke akkurat at det føltes som et behov.  Jeg, og legen regnet med at det behovet jeg hadde på hjemturen kom av lungebetennelsen som ikke var helt kurert.  Men uansett, fastlegen sendte inn en henvisning til Ullevål sykehus for en såkalt flytest.  Da puster man inn luft som er som luften i fly i en viss høyde, samtidig som det foretas forskjellige målinger av surstoff, hjerte, blodprøver (blodgass).  Man skal også gå på en tredemølle samtidig som man puster inn den tynne flyluften.

Til min store forskrekkelse viste testen, uten noe som helst tvil, at jeg faktisk måtte ha oksygen hver gang jeg skal opp i luften.  Kunne være fristet til et aldri så lite banneord her.  Jeg så for meg at nå kan det bli komplisert å reise.  Og hva med reiseforsikringen?  Mye å finne ut av, og nå har jeg i grunnen forsket på dette her i ganske lang tid.

Det er et stort virvar, og motstridende meldinger der ute på det store internettet.  De forskjellige flyselskapene har forskjellige regler, og en ting er ihvertfall sikkert, må du ha oksygen ombord i fly har du krysset en linje.  Da er du en passasjer som flyselskapet kanskje ikke lengre vil ha med seg i flyet.  Men bare kanskje, det finnes skjema man må fylle ut, MEDIF-skjema.  Flyselskapene har forskjellige regler vedr oksygen.  Hos noen MÅ du ha med selv.  Hos andre MÅ du bruke det som finnes i flyet.  Og refusjon, dette koster, hvem betaler?  Jeg fant til og med et sted der det stod at det var ikke sikkert at NAV ville refundere kostnadene.  Kaos kaos. kaos

Men så. det dukket opp et firma som heter MEDITEK.  Og dette vidunderfirmaet ordner med alt.  De låner ut utstyr.  De sender søknader hit og dit, de søker refusjon, de gjør ALT som er nødvendig.  Vi sender bare inn et søknadskjema til dem, sammen med en legeerklæring som bekrefter oksygenbehovet.

Meditek låner ut utstyr som omdanner luften til oksygen.  Hendige små apparater som kan stå under setet foran deg. Systemet heter Inogen One, og det minste veier bare 2,2 kg

 

Jeg tok en telefon til dem i dag også, det var en del spørsmål som hadde dukket opp underveis:

Hvor lang tid i forveien må vi søke:  Svar:  En ukes tid!!!  Men så klart. fint å være så tidlig ute som mulig.

Og da må vi også ha kjøpt flybillet:  Svar: ja, ihvertfall den ene flighten til Syden.  Hjemreisen kan ordnes etterpå.

Må vi oppgi til flyselskapet at vi er avhegig av oksygen?  Svar:  det er ikke nødvendig, det tar vi (Meditek) oss av etterhvert.

Kan vi ha et slikt låneapparat  når vi skal være borte i 5-6 uker?  Svar: Ikke noe problem det, det kan vi.

Må man betale dette utlegget på forskudd?  (det er ganske dyrt)  Svar:  Nei vi betaler ikke noe, Meditek legger ut og får det refundert med egne søknader.

 

Så vips, så var det i grunnen ikke noe problem i det hele tatt, bare å pakke kofferten finne billetter, kontakte Meditek og reise avgårde........

Dere finner alt om sykehusoppholdet og hjemreise på sykebloggen min HER.  Her finnes det veldig mange innlegg  også om  flytesten og alt jeg fant på internett om temaet.  (Ganske kaotisk egentlig)

Men reiseforsikringen da?  Ja jeg følte vel at jeg måtte ta en runde med dette også, og det kommer i neste innlegg.

 

 

 Og det skulle vel ikke forundre meg om det er flere med Kols som burde ha tatt denne testen.  Det er ikke helt ufarlig å fly med altfor lavt oksygeninnhold i blodet!!!

 

Atlanterhavsvegen, Kristiansund, Molde og Ålesund



Ja det er sommerens mål!  I fjor gikk ferden nordover med bil, til Mosjøen.  Vi var innom Røros nordover og Dombås sørover.  Vi farta jo enda mer enn det også, tidlig på sommeren var vi rundt sørlandskysten og opp til Karmøy, og tilbake samme vei.  Så ble det det nordoverturen etterfulgt av båttur i området Fredrikstad - Drammen - Horten.  Jamen klarte vi en biltur til Bergen også før vinteren kom!  Før jul var det Lanzarote, og alle disse turene har jeg laget reiseinnlegg om og de finnes i arkivet.  (Bildet over er funnet på internett, reklamesider for området, det er merket Jarle Wæhler, Statens vegvesen, link nederst i innlegget mitt her)

Men nå. sommeren 2013, hvis helsa holder som det sies. da skal vi prøve igjen.  I fjor hadde vi planlagt en svipp innom Ålesundstraktene, men pga av silregn i flere dager tok vi turen direkte hjem fra Nord-Norge.  Men nå, skal vi se om det ikke blir ei råd.  Det er da Atlanterhavsvegen som trekker først og fremst

,

Fra reklame på nettet finner vi følgende fristende opplysninger:

"Atlanterhavsvegen med sine åtte broer er kjent som "vegen i havet".  Over blankskurte holmer og øyer bukter den seg som en sjøorm fra Kårvåg på Averøya til Vevang på fastlandet.

Vær og vind gir sterke variasjoner i opplevelsene, fra brølende stormer som bryter havbårer over veien, til solblankt havblikk.  Veianlegget er kåret til århundrets byggverk i det tjuende hundreåret.  Den britiske avisen The Guardian har pekt ut Atlanterhavsvegen som den fineste turistvegen i verden, og opplyser leserne om særskilt imponerende dramatikk i storm.

Turistveistrekninga omfatter også veien videre til Bud gjennom fiskebonden sitt landskap langs den værharde Hustadvika.  Veien og landskapet egner seg godt til sykling og vandring.

"Vegen i havet" tilbyr mange plasser for den som fisker med stang.  Området er også rikt på sjøfugl og sel.  Naturen ved havgapet kan også utfordres med vind- og bølgesurfing i brusende brenninger eller for dykking til skipskirkegården i Hustadvika og andre spennende mål."  (Sitat slutt)

Vi skal jo også så klart innom byene Kristiansund, Molde og Ålesund.  Der har vi aldri vært før, så nå er det på tide!!

Det er vel sikkert mange som har vært på disse trakter, og som bor der.  Kan dere anbefale noe overnattingssted langs Atlanterhavsvegen?  Et sted som passer for oss som kan sitte i timevis og bare glo på sjøen, et sted hvor vi kan parkere utenfor døra så og si, pga av dårlig gangform.  Et sted uten så veldig mange trapper, og hvor vi også kan spise?

Overnattingen i byene var litt enklere å plukke ut, men jeg tar gjerne imot tips om byovernatting også, med de samme ønskene for tilværelsen!

Her finnes mer om Atlanterhavsvegen:

 



 

 

Karneval på Lanzarote



 

 I dag er det karnevalsopptog  i Puerto del Carmen, Lanzarote, og vi skulle egentlig ha vært der!!  Meningen var å reise tilbake 25 januar og bli der i fire uker, men slik ble det ikke.  Det måtte avlyses pga av sykdom.  I 2008 var vi der, og bildet over er fra den gangen.  Det var en kjempeopplevelse!!  Jeg skulle gjerne vært der i dag.

Jeg legger ut en videosnutt fra youtube, fra karnevalet i fjor.  Det ser da ut som om det var stor stemning da også.  Lykke til i kveld, med opptog og festligheter!!!

 

 

Agua Marina igjen, med video og film..........


Her burde vi ha vært minst fire måneder hver vinter, og her er det nesten garantert at du ikke møter naboen.  Da vi var der nå før jul var vi de eneste norske på hele hotellet.  Slik var det året før også.  Jeg har tidligere lagt ut et vanlig reiseinnlegg fra Agua Marina, men jeg hadde så mange bilder at jeg måtte lage en video også, og den kommer her.  Den ligger også på fotobloggen.   De fleste bildene og film av havna er tatt fra terrassen på Agua Marina, der er en flott utsikt.  Og for ordens skyld, den vakre hvite duken med blått mønster, den er vår.  Vi har den med i kofferten!  Musikken er fra en CD som heter "Stemninger og dønninger".  Musikerne er Håkon Nilsen klarinett, Nozomi Kinomura viola, Magnar Osland piano og Jan Moe bass.
 Værsågod og nyt!  Og husk fullskjermvisning...........


 

 

Agua Marina, our second home......


Utsikt fra leiligheten vi foretrekker å bo i. 

Agua Marina, our second home som hotellsjefen Estefania sier!   Dette er et veldig lite hotell i Puerto del Carmen, Lanzarote.  Det ligger bortgjemt i en liten gate som heter Calle Teide, omtrent helt innerst i gata.  Det er 23 leiligheter og alle er forskjellige.  Det er det eneste hotellet her i strøket, omgitt av små leiligheter hvor det bor fastboende og andre tilfeldige leietakere.  Inngangen er bare en "port" i en mur, og det er ikke lett å skjønne at bak der befinner det seg et hotell.  Det er langt til "Syden" som vi kaller strøket hvor de andre turistene og hotellene befinner seg, der hvor det er fart og liv og innkastere utenfor alle restauranter.........

 
Hotellinngangen til høyre, med blå karm rundt.

Leilighetene er enkle og her er absolutt ingen luksus.  Møblene er grove og ukomfortable, he he, jo det er faktisk sant, og vi stortrives med dem.  Her på hotellet foregår det absolutt ingen ting.  Det vil si at hvis noen har anlegg for å kjede seg, så er ikke dette det riktige stedet.  Resepsjonen har åpent til kl 21 hver kveld, med en time stengt midt på dagen.


Sofadelen av oppholdsrommet


Spisebord og TV


Kjøkkenkroken med det meste av det vi trenger for å lage mat selv.

Det  finnes en pool-bar, men det er sjeldent at noen handler/spiser der.  Og hvorfor i all verden skulle de gjøre det?  I fjor var det Bob som styrte der, og han satt for det meste i en røyksky og ventet på kunder som aldri kom.  I år var det en annen fyr, og han satt og så på TV mens han ventet på kunder.


Poolbaren, uten gjester

Vi spiser vår frokost rett utenfor leiligheten, med den flotteste utsikt vi kan tenke oss, utsikt over fiskehavna og Atlanterhavet.  Hver eneste dag kan vi spise frokost der ute.  Det hender at det kan komme noen regndråper, men vi har tak over hodet.  Det hender til og med at det blåser, men vi har en lun krok hvor vind ikke plager oss i det hele tatt.  Bakdelen med å ha denne lune kroken er at vi blir så forskrekket når vi beveger oss utenfor, og finner ut at det faktisk kan blåse kaldt der ute!!


Deilig frokost i frisk sjøluft hver dag.


Utsikten fra frokostbordet

Noen av leilighetene har to soverom. Og i hvert fall en av leilighetene er studio, dvs med kun ett rom.  De fleste har stue med kjøkkenkrok, soverom og bad.  Balkong/terrasse-størrelse kan variere.  Agua Marina ligger like over fiskehavna i gamlebyen og vendt mot havet.  Det må vel være det luneste stedet i hele Puerto del Carmen.  Det var vel en grunn for at de la fiskehavna akkurat her, i gamle dager!

 
Hvitt med blå karmer, det er Agua Marina sett fra fiskehavna.

Utenfor hotellet, som forresten nesten ikke kan oppdages fra gata, der ligger butikker og restauranter man har bruk for.  En liten matbutikk, blomsterbutikk og frisør. Puber er det flere av, og noen er veldig små, bare et knøttlite rom.  Restauranter for enhver smak, på den ene av dem er det ganske fullt ved bardisken når de fastboende har arbeidspause.  Der er tapasutvalget veldig bra. 


Soverommet, havutsikt her også.


Her på hotellet finnes det også vaskemaskin og tørketrommel, ingen sak når vi skal være her i flere uker.

 


Svømmebasseng har vi også, så klart.


Kveldsutsikten i retning mot "syden" fra terrassen vår.

Før, for noen år siden, så kunne vi bare ringe og få plass med en gang.  Nå ser det ut som om flere har oppdaget denne perlen av et bosted, så allerede nå må vi bestille for jan-feb 2014!!  Det er jo veldig dumt da, og kanskje dumt å legge ut dette innlegget også av samme grunn.  Jeg har jo prøvd å snakke litt stygt om dette stedet også, men det skinner kanskje gjennom at jeg mener det motsatte.


Hotelldirektør Estefania


 Jeg har veldig mange bilder fra dette yndlingshotellet vårt.  Jeg har laget en fotovideo med innlagt musikk som ligger på fotobloggen.  Den finner du HER   

Jeg legger til og med ut link til hotellets webside, hvor man kan bestille plass direkte!!! Nei og nei hvor dum jeg er, nå blir det vel enda verre å få plass her!  Link her

 

 

 

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013
eljosreise

eljosreise

66, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits