Utflukter til Nara og Kyoto



Neste tur var heldigvis ikke så opprivende og sørgelig, som turen til Hiroshima,  den gikk til Nara, Japans første hovedstad fra år 710. Nara ligger ca en halv time fra Kyoto med tog. Vi kjørte med buss, sigtseeing med engelskspråklig guide. Jo da, guiden var japansk og snakket engelsk, men det tok vel en halv time før vi hadde knekket koden og forstod hva han sa, på engelsk. Han hadde veldig aksent, og slengte på en u i slutten av de fleste ordene. For eksempel -Side by side (ved siden av hverandre) dette uttalte han slik: said bai saidu, med veldig trykk på siste uuu. Det var en herlig fyr, og han fikk fortalt oss en hel masse om japanske tradisjoner og måter å gjøre ting på i løpet av den timen bussturen varte.

Turen vår gikk til Nara Park med Todaiji Tempel og Kasuga Shrine, et shinto-tempel.
I parken gikk det omtrent 1000 tamme hjort rundt blant publikum og templer. De var veldig glade i all slags spiselig ting, og bukke kunne de også, hvis noen så ut til å ha mat i hånda si. Det var nok best å være forsiktig hvis man ville beholde mat eller godteri for seg selv.




Todaiji Temple, verdens største trebygning, det var et overveldende syn da vi kom inn porten og fikk se templet. Det var merkelig også, omtrent som om det var levende, jeg hadde ikke blitt forbauset om det hadde begynt å ?brumme? eller noe sånt. Jeg kan ikke forklare det, det var noe med den bygningen som var litt ekstraordinært og uforklarlig.
Selve templet her ble grunnlagt i år 745. Bygningen inneholder en Buddha som er 16 meter høy og veier 500 tonn. Bak buddha-statuen er det et hull i en av søylene, og klarer man å krabbe gjennom denne er man sikret et langt og lykkelig liv. Vår minstemann klarte jo selvfølgelig dette, men vi andre hadde nok blitt sittende fast tror jeg.



Kasuga Shrine, også beliggende i Nara Park, er en av Japans mest kjente shinto-helligdommer. Det er to religioner i Japan, shintoismen og buddhismen. Vår dyktige guide fortalte det kort og enkelt slik at de fleste japanere er medlem av begge to, shinto for glede, fødsel og bryllup og buddhismen for sorg og begravelse. På veien opp til dette templet, som egentlig bestod av fire mindre templer, kunne vi vandre forbi omtrent 3000 antikke mannshøye stein- og bronselykter. To ganger i året, i februar og i august tennes alle lyktene til en fantastisk lysfest, det må være et utrolig syn!

Noen dager senere, neste guidede tur var i selve Kyoto, til Nijo Castle, Den Gyldne paviljong, Keiserpalasset og til slutt til Kyoto Håndverksenter.
Kyoto er Japans kulturby, og med mer enn 2000 templer og hager er det mer enn nok å se på! Kyoto var Japans hovedstad etter Nara, fra år 794 til 1868. Byen er omgitt av fjell og det kan bli ganske varmt om sommeren, og kaldt om vinteren. Dette er en millionby med ca 1,5 mill innbyggere, men det virker slett ikke sånn, det virker som en hyggelig småby med masse grøntområder og lave hus. Det sies at alle japanere har på et eller annet tidspunkt besøkt Kyoto, og byen er veldig populær som utfluktsted, spesielt om våren i kirsebærblomstringen.



Nijo-borgen ble bygget av Tokugawa-shogunen i 1603, og guiden kalte dette for et skikkelig samurai-slott. Tokugawa-klanen hadde makta i over 250 år, og keiseren var kun et symbolsk overhode uten reel makt. Det var i denne perioden at samuraiene fikk innflytelse, med sin spesielle stilling i samfunnet og med deres spesielle æresbegrep og hierarki. Inne i borgen lå selve shogunens palass. Han bodde forresten i Tokyo, men holdt til her når han var i dette området.
Vi måtte ta av oss sko og brette opp buksene ( buksekantene var ganske våte av regnvær) før vi fikk gå inn. Nattergal-gulv, har dere hørt om det? Det var gulvet i den ytterste bygningen, et spesielt gulv som lager fuglelyder når noen tråkker på det, for å varsle om ubudne gjester. Hele dette anlegget er veldig godt bevart, litt synd at det meste av møbler var borte, men der fantes enkelte figurer i forskjellige rom, og vi fikk se hvordan vaktene (samuraiene) holdt seg i ytterrommene, og de som var mest ?verd? var beskyttet i de innerste gemakker. Men du verden så kaldt det må ha vært innendørs om vinteren, veggene - skyvedører omtrent bare av papir! Utenfor bygningene, nydelige hager, dammer, blomster og busker.




Vi dro videre til Den gyldne paviljong, og for en rikdom! Tenke seg til et hus kledd med bladgull! Navnet på japansk er Kinkakuji, og dette er en av Kyotos flotteste severdigheter. Templet ble først oppført i det 14. århundrede, og det ble bygget som privat villa for et medlem av det keiserlige hoff. Det ble ombygget og utvidet flere ganger, og hagen (parken) ble ferdig i 1394. Kort tid etter ble det gjort om til buddhisttempel. I 1950 ble det satt i brann av en sinnsyk tempelprest, og det ble gjenoppbygget i 1955, helt nøyaktig som den originale bygningen. Hagen rundt er en av Japans mest kjente, og vi måtte jo bare løpe etter guiden her også, fotograferte litt i øst og vest og kunne se på bildene etterpå at der var det veldig nydelig. ( vi hadde jo lært litt om hvordan være japansk turist!) Dit skal vi igjen, og da skal vi være i parken i flere timer tror jeg. I dammene vrimlet det av digre gullfisker, som mer en gjerne ville bli matet, og hele parken var et fredelig sted.

Keiserpalasset var en merkelig opplevelse, vi måtte stille opp med fire i hver rekke, utenfor porten, og det var vakter overalt. Her var det ingen japanere, bare tre grupper med europeere. Japanere må vente i flere måneder før de får tillatelse til å komme inn her. Selve palasset fikk vi da ikke se, vi var bare utenfor alle bygningene. Guiden var veldig stresset og sa flere ganger at vi måtte holde oss sammen i en gruppe hele tiden.



Dette palasset ble oppført i 1855, og det er fremdeles i bruk når keiserfamilien besøker Kyoto. Det var selvfølgelig spennende, men vi følte oss litt snytt fordi vi bare ble ?taua? rundt utenfor alle bygningene, som egentlig ikke var så overveldende heller, etter alt det vakre vi hadde sett tidligere. Bygningene her var enklere i arkitektur og design, ikke med så mye krimskrams. Parkanlegget utenfor var nydelig, som alle de andre parkene og hagene vi hadde sett.

Palasset kan bare besøkes i grupper, og omvisningene er veldig ettertraktet. Det anbefales å søke om plass allerede en dag i forveien, og det kan muligens gjøres i ?vaktbua? som står utenfor. Vi klarte jo selvfølgelig ikke å henge med gruppa vår på slutten grunnet et toalettbesøk. Jeg lurte på om vi kom til å bli arrestert ettersom vi plutselig var omtrent alene, men nei da, vaktene bare smilte og vi tusla ut gjennom porten til bussen og alle de andre. Guiden vår var nok bare litt stresset på forhånd for at vi plutselig skulle spre oss overalt.

Siste stopp på turen var Kyoto Håndverksenter, her var det mulig å se forskjellig brukskunst, produksjoner av forkjellig slag, bl a kimono, og så selvfølgelig handle alt mulig som har med japanske håndverkstradisjoner å gjøre. Det var flere etasjer med salg og produksjon, og her fantes det også en buffet-restaurant hvor vi spiste lunsj. Dette ble stedet hvor vi dro tilbake, opptil flere ganger, for å handle med oss suvenirer hjem, og kimonoer, og sverd og alt mulig. Og det beste bykartet fant vi også her, med reklame for håndverkssenteret. Der stod det også opptegnet forkjellige gåruter i sentrum, Helt ypperlig for neste avsnitt. Håndverksenteret spanderer taxien tilbake til hotellet etter endt handling, slett ikke verst det!!



Gåturer på egen hånd i Kyoto, det er også et must når man er her i denne nydelige byen. Glem at det er en millionby, med det enkle kartet fra håndverksenteret blir du guidet rundt til templer og ikke minst geisha-strøket, Gion-kvartalet. Her i nærheten finnes det Geishahøyskole, og her finnes lav trehusbebyggelse, smale gater med plankefortau, masse suvenirer, og er du heldig får du se ordentlige geishaer også. Å rusle gatelangs her en flott opplevelse.

 

 





Midt gjennom Kyoto renner en elv, dvs det er to som møtes i en trekant i den nordlige delen av sentrum. Langs elva er det grønt og frodig, der er benker, blomster, gangveier og over elva er det også lagt store steiner slik at man kan gå over elva utenom broene. Der er også et flott fugleliv. Når man sitter der nede, med medbragt nistemat og drikke, kjøpt på nærmeste gatehjørne, så er det helt utrolig å tenke at man sitter midt i en diger by. Det er noen få som jogger og går tur, men den store mengden av mennesker er nok ikke så veldig opptatt av dette naturområdet, Rett over gaten, i kjøpesenteret, er det svart av folk som shopper. Merkelig merkelig. Det hendte at vi observerte skoleklasser som fikk løsne litt på ?snippen? på elvebredden. Her finnes områder for ballspill og annen aktivitet, og noen har med seg grill og masse mat. Her finnes det til og med uteliggere faktisk, under broene. Men som alt annet i Japan så er dette velordnet og ser pent og ryddig ut. Og søppel? Det finnes ikke, merkelig det også, for det er ikke satt opp så mange dunker for å kvitte seg med søppel, det blir nok tatt med hjem, mye å lære for alle sammen her i dette landet.

April 2008




Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

eljosreise

eljosreise

70, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits