På sykehus i Japan



 

Det hender faktisk at man blir syk selv om man er på reise og bare skal ha det fint. Min mann fikk akutt infeksjon med blodforgiftning og var skikkelig dårlig noen dager. Han havnet på Kyoto 2nd Red Cross hospital, et av de beste hospital i Japan, men uten engelsktalende leger og pleiere. Ettersom vi hadde med oss tolk var ikke DET det største problemet. Det ble etter hvert forsikringen som hadde store problemer med å kommunisere med dette sykehuset. Vi må nok lage et eget reisebrev om den saken, men saken er ikke endelig ferdig så det får vente.


Å ligge på sykehus i Japan var slett ikke dumt. Der var det rent og pent og nyoppusset overalt. Her fants det mennesker som gikk rundt og vaska, tørka støv, rydda og smilte hele tiden. Der fantes det aller ypperste av teknisk og elektronisk utstyr. Kontrasten var derfor veldig stor når det gjaldt andre tekniske oppgaver. Rapporter ble kun produsert en gang, det er umulig å få en ny kopi, må du ha kopi så må rapporten produseres en gang til, og det kan ta mange dager for her skrives alt inn i en bok! Å sende faks til SOS-Danmark var ikke mulig fra sykehuset (??) men ved hjelp av butikker/kontorer lengre ned i gata så ordna det seg det også.

Maten var god, men pasienten som var uvel og kvalm, han hadde det slett ikke godt da naboen fikk frokostbrettet sitt, eller lunsjbrettet. Det lukta veldig mye fisk, og andre rare, sterke lukter. Vi kjøpte nøytrale sandwich i sykehusbutikken, de kunne han klare å spise. Etter hvert så smakte sykehus-maten godt også, og frukt var det mulig å kjøpe. Noen merkelige ting opplevde vi jo, her ble det ikke servert vann. Vannflasker måtte kjøpes i automater i korridorene, i nattbordet var det et lite kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke.



Det var en befriende væremåte på sykehuset, i forhold til resten av den japanske hverdagen, her fantest ikke den overdrevne bukkingen hele tiden. I Japan bukker alle, hele tiden. Når du har betalt for varene på supermarkedet, i kassa, så står kassadamen der og bukker og bukker. Skal du over gata, så bukker og bukker trafikkmannen. Alle bukker og bukker og det er litt slitsomt, for vi må jo liksom bukke tilbake og det faller ikke helt naturlig for stive nordmenn som oss. Når man treffer noen som står høyere i hierarkiet så bukkes det fra midjen og framover, kroppen blir som en omventd L.
Men på sykehuset, der hadde de nok annet å foreta seg enn denne ?hysteriske? bukkingen og det var så deilig å slappe av, ikke tenke på å svare på lokale høflighetsgester.
En annen ting, i Japan løper alle, og har det fryktelig travelt. På sykehuset fantes det et helt annet "folkeslag", de løp ikke, de hadde god tid, der var mer enn nok pleiere slik at alle hadde nok tid til å gjøre det de skulle. Det var veldig merkelig kontrast mellom ute i "verden" og inne i denne sykehusverdenen" Men så er det jo det igjen, de er så maaaange, her finnes det mennesker nok, og vel så det, som kan gjøre alle oppgavene i et samfunn.

Legene, og pleierne kunne til og begynne med ikke snakke engelsk, men saken er jo den at de lærer like mye engelsk på skolen her som vi gjør i Norge. Dessverre blir alle engelsktalende filmer dubbet, slik at de får ikke med seg den lærdommen i å høre språket. Men uansett, etter noen dager her, så kom det flere og flere engelske ord fra personalet, ikke lange setninger, men nok til å kunne gjøre seg forstått. Da utskrivelsen nærmet seg, sa pleierne: OH I will miss you, BUT DON`T COME BACK!!



Det ble tatt veldig mange prøver, og legen og pleierne hadde all verdens tid og rapporterte grundig til pasienten hver eneste dag (både med tolk og med sine egne engelske ord og tegninger!) De satte seg ned ved sengekanten og forklarte grundig både det som hadde skjedd og det som skulle skje. Vi har jo vært på sykehus i Norge, og får man vite noe der under den såkalte visitten, så er det ofte ting man slett ikke forstår.

Reisen hjem ble forsinket pga av dette, men reiseavdelingen i SOS-Danmark/Gjensidige Forsikring ordnet reisen hjem på en aldeles utmerket måte. Rullestol stod klar på flyplassen, Vi reiste med Finnair og plasser på flyet var ordnet i Business Class .Det var ikke nødvendig å stå i noen køer noen steder. Adgangskortene til VIP-Loungene ble levert oss ved innsjekking, og det var absolutt nødvendig å hvile der. Noe køståing og fulle ventehaller hadde ikke pasienten klart så godt tror jeg. Vi kunne jo godt ha blitt bortskjemt av slik luksus, men ettersom pasienten ikke kunne drikke verken champagnen som ble servert med en gang vi kom inn i flyet, eller vin til maten eller konjakk til kaffen så ble det heller ikke noe annen forandring enn at her gikk det an å ligge til sengs hele veien til Helsinki.



Vel hjemme i Norge så ble det via fastlegen innkalt til sjekk på sykehuset her, men oi oi, her kunne han ikke komme inn uten videre, det måtte først sjekkes om han hadde med seg noen skumle bakterier fra det japanske sykehuset. Det er vanlig rutine når man har vært innlagt på utenlandske sykehus ettersom vi forstår, og vi venter på resultatet fra dette nå.

Og mens jeg nå er i gang og fingrene bare løper avgårde, jeg nevnte rapporter. Det ble fortalt her at hvis du somler bort private papirer så har du en smule trøbbel, det er ikke så enkelt som her hjemme, bare be om å få en kopi. Kanskje de må ha slike systemer fordi de er så mange? Hvis alle skal somle bort papirene sine, så blir det kanskje kaos? Hm ja 127 millioner mennesker i et land på størrelse med Norge? Kan vel bli litt kaos både her og der, tenk feks en streik i fly eller tog? Huff og huff nei og nei, det går ikke. Vår sønn har i alle fall lært seg grundig å ta vare på alle papirer nå. Utskrivelsesattest fikk vi forresten ikke, den var sendt til Danmark, og det ville ta noen dager å lage en ny????

Stikkord:

4 kommentarer

ErikaSinblogg.blogg.no

08.02.2011 kl.12:06

Nice blogg :-)

Charlotte

08.02.2011 kl.12:14

Så spennende, her må jeg titte innom mer:)

Ha en fin dag videre!

eljosreise

08.02.2011 kl.15:03

Charlotte: Hyggelig å høre det. Nå har jeg begynt på brevene fra Lanzarote, en spennende øy det også, men ganske annerledes enn Japan.

Charlotte

08.02.2011 kl.16:30

Var faktisk på Lanzarote når jeg var liten, har vært mange steder;)

Skriv en ny kommentar

eljosreise

eljosreise

70, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits