César Manrigue, Gamlebyen og resten av Herlige Lanzarote!


Høyt oppe over sjøen


Neste mål var Mirador De las Nieves, et flott utkikkspunkt hvor vi, hvis vi var heldige, kunne se både de nordlige øyer og Fuerteventura - samtidig. Vi var heldig, nydelig sikt milevis av gårde, men før vi nådde toppen var det en del utbrudd rundt omkring, og det lød slik: - Oh my God! Oh my God!! Ja det var kronglete, svingete og brattere og brattere. Bussen måtte tute i alle svingene, men den måtte ikke rygge og da var det ok for meg. (Der går min grense liksom, hvis bussen må rygge for å klare svingen, og halve bussen henger utfor stupet, da sier jeg også Oh my God, på norsk, inni meg!) Høyeste punkt på Lanzarote er en militærstasjon som lå like ved på 672 metershøyde. Lanzarote har ingen høyere topper, det er derfor det blåser så pass mye der, ikke så mye som tar av for vinden på den måten. Blomsterprakten der oppe var mangfoldig og rik, alle mulige farger og blomstertuer over alt.


Husene der nede er ganske små!


Monumento Al Campesino, laget av gamle vanntanker m.m.



Monumento Al Campesino, laget av César Manrique, han var nok mye forut for sin tid. Monumentet står midt på øya, er laget av skrot og skal forestille en bonde, et esel og en kamel bl a. På en god dag kan man kanskje se noen av figurene som beskrives, det var pent hvitmalt, jeg kunne ikke forestille meg noe av det som skulle være der. Men det var pent likevel, og moderne!
Fundacion César Manrique , det er arkitekten og kunstnerens gamle hjem hvor han bodde i tyve år. Hans kjæreste død i ung alder, han giftet seg aldri og fikk ingen barn. Han bodde i Haria de siste årene av sitt liv, og da han ble drept i en bilulykke i 1992, ikke langt fra sitt gamle hjem, da ble det landesorg på Lanzarote. Noen mente også at han var blitt drept av sine motstandere som mente at han stod i veien for utviklingen av Lanzarote som turiststed. Han, sammen med sin politikervenn Pepin Ramirez var foregangsmenn for å bevare Lanzarote mest mulig naturlig slik at øya ikke skulle bli som på de andre Kanariøyene, med høyhus og turistgettoer uten å ta hensyn til stedets egenart. De to bestemte seg nemlig på 50-tallet for å gjøre Lanzarote til "en av de vakreste steder på kloden, fordi øya har uendelige muligheter å by på".


Signert Manrigue


De fikk gjennomført at ingen hus skulle være høyere enn en palme (!) I Arreciffe ble det bygd et 16 etasjers bygg før dette ble vedtatt, og denne bygningen skiller seg virkelig ut, på lang avstand. Det ble også bestemt at husene skulle være hvitmalt, og dører og karmer kunne være brune, blå eller grønne. Ellers mente Manrique at utsmykninger skulle mest mulig være av øyas eget materiale bl a lavastein. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen stilen hans i mange, mange bygg og turistattraksjoner rundt om kring på øya. Skulpturene hans er også veldig spesielle og spennende, som moderne kunst, ofte laget av "skrap" og ofte så "rører" det på seg. Vi som er glad i Lanzarote mye på grunn av Manriques arbeid og ånd, vi håper inderlig at den ånden og tanken får leve lenge og at ingen finner på å bygge 16. etasjers hoteller her.





Hans egen bolig var bygd på 5 vulkanbobler som var knyttet sammen med små uthogde tuneller. Inni boblene var det møblert, og i en av boblene, som manglet tak var det svømmebasseng, grillplass, spiseplass og planter. Manrique samlet på alt mulig, alt kunne brukes mente han, og dekorasjonene rundt omkring kunne være gamle deler fra båtvrak, hodeskaller fra dyr, mangt og mye som andre ville ha kastet som skrot. Selve huset, som var bygget oppe på disse boblene inneholdt nå utstillinger av Manriques verker, men også arbeider av hans kunstnervenner. Jeg var så fascinert av denne boligen at jeg sanset knapt at jeg også vandret gjennom en kunstutstilling i alle rommene. Jeg synes vel kanskje det hadde vært bedre om rommene i etasjen øverst hadde vært møblert slik som på Manriques tid, så kunne vi ha sett på kunstutstillingen et annet sted.

 

Det som overrasket mest var kanskje landskapet rundt! I 1834 var det nye vulkanutbrudd her, og en lavastrøm fra Timanfaya tok veien helt hit og forsvant ut i havet ved Arreciffe. Landskapet som huset var bygd på, var som svart lakris, og det kunne se ut som om det var flytende fremdeles, med striper og bulker her og der. Denne svarte stripen lå midt i det brune landskapet, og det virket underlig at denne lavastrømmen hadde kommet helt fra Timanfaya, men guiden sa så! Manrique hadde fått denne tomten gratis, ingen kunne finne noe å bruke dette området til, men han ville bo og leve i nærhet til det vulkanske og fant disse fem boblene som dannet grunnlaget for hans hjem.

 





























Fotoapparatet takket for seg før vi ankom dette stedet, slik at alle bildene herifra er tatt med mobiltelefonen.

Denne nordturen tok nesten pusten fra meg, det var så utrolig flott alt sammen. Og neste gang vil jeg ta turen med et annet selskap, for alle guidene og selskapene har sine egne og nye historier om områdene, slik at vi får vite enda mer!



 

 

Vi bodde som alltid i gamlebyen, det er en nydelig liten bydel med mange fastboende og med gamle hus. Det finnes også mange gode og spesielle restauranter i området. Denne gangen "testet" vi El Puerto som vi opprinnelig trodde var en liten bar, sett utenfra. Menyen var rikholdig og interiøret spesielt, se vedlagte bilder. Det var selvfølgelig her i gamlebyen den opprinnelige byen lå, og den het La Tiñosa i riktig gamle dager. Den ble første gang nevnt i skrifter i 1435, så dette er ikke akkurat noe nytt "byggefelt".

 


El puerto, innendørs


Denne turen fikk vi heldigvis tid til å besøke kirken. Der var det loppemarked og lørdags-risengrynsgrøt, korkonsert med koret Alegria og åresalg. Det foregår veldig mye der i løpet av en uke, og hver torsdag kveld er det kulturkveld med forskjellige temaer. En kveld hadde vært tilegnet Hurtigruta, en annen kveld hadde de hatt besøk av Lars Klevstrand. I lokalene finnes et lite bibliotek, og der finnes norske aviser. Dagsrevyen blir sendt på storskjerm tirsdag, torsdag og fredag. Kaffe og vafler er det flere ganger i uken, tror jeg, i hvert fall var det det da vi var innom en torsdag kveld.
Det er betryggende at Sjømannskirken finnes her i Puerto Del Carmen, og de står til tjeneste med mangt og mye. De er konsulatets forlengende arm, de har åpen døgntelefon, de kan hjelpe til ved sykdom og ved andre problemer.
Koret Alegria øver i kirken hver mandagskveld, og de ønsker seg flere medlemmer, slik som de fleste andre kor også gjør. Jeg lurer på om det går an å stikke innom bare for å synge på øvelsene når vi bare er der i to uker?

 




Loppemarked

Turen hjem til Norge er lettvint fra Puerto Del Carmen. Vi tar taxi, ca 10 min til flyplassen, kommer fram før bussene og har hele innsjekkingen og sikkerhetskontrollen for oss selv, veldig behagelig. Vi har allerede bestilt hotell for neste vinter, uansett vær så er det varmere og mindre snø på Lanzarote enn det er hjemme!


Beredskapstelefon sjømannskirken:
+ 47 95 11 91 81

 





Én kommentar

Blogg Deg Rik

19.05.2011 kl.12:30

Mange fine bilder! Virker som du har hatt en fin ferie da :D

- Hilsen bloggdegrik.com - Nettsiden som lærer deg å tjene penger på bloggen din!

Skriv en ny kommentar

eljosreise

eljosreise

70, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits