Skipper Eli/ Elen Nilsdatter født 1705,

 

"Elen Nilsdatter var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame.  Hun ble beskrevet både som trollkjerring og heks.  Det at hun ikke fulgte det vanlige livsmønster i bygda og at hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og finere klær enn folk flest får nok ta mye av skylda for det. Vi tror nok at historiene som er fortalt om henne er et resultat av overtro, beundring og misunnelse.  Historiene har overlevd i generasjoner, og vi skal ta vare på dem som et pluss til historien vår, slektshistorien vår!  Dette er en reise bakover i tid og bildet viser dagens etterkommere, en vakker bukett av sterke og staute jenter fra nord i vakre nordlandsbunader.  Jeg tror skipper Eli ville ha vært mektig stolt av dem, og alle mine barnebarn er også hennes etterkommere!!!

Det var ganske tilfeldig at jeg fant historiene,og fant ut at dette var min tipp-tipp-tipp-tipp.tippoldemor!  - Selvfølgelig var det gjennom en amerikansk slektsforskerside det først dukket opp.  De er veldig aktive med slektsforskning i Amerika!!  Senere fant jeg jo ut at denne farverike stam-moren vår fremdeles er en kjendis i Hemnesdistriktet.  Dette er min mors slektsgren.

Elen Nilsdatter, født i 1705 på Bryggfjell gård, Leirskardalen i Korgen kommune, giftet seg  i 1730 med Anders Jørgensen, skipper. Året 1743 kjøpte Anders 2 lasteskip i kompaniskap med Anders Larsen og fikk tillatelse til å handle med fisk på strekningen Nord-Norge -  Bergen. Bryggfjell gård lå sentralt til som et midtpunkt og ble et naturlig utgangspunkt for handelen. Han fortøyde jekta i Skarpsunden når han var hjemme, og for en del år tilbake kunne en fremdeles se boltene i berget der han fortøyde.  Anders førte båten sørover til Bergen mens hans kone, Elen førte båten nordover og hun ble i hele Korgen kommune kjent som Skipper Eli.  Anders tjente godt på jektefarten, og Elen var ei dugandes forretningskvinne.  Familien ble velstående og lagt merke til blant bygdefolket.  Det er knyttet mange historier til dem, særlig til Elen.


Elen var arbeidssom og gjerrig.  Om sommeren var det vanlig at kyrne beitet opp mot fjellet.  Der var maten ferskest og best og de ble melket der oppe.  Skipper Eli bar melka ned tre ganger pr dag, og bare det å gå opp og ned den bratte lia tre ganger om dagen medfører respekt.  Høydeforskjellen er på ca 600 meter, omtrent nesten rett opp!  Hun drev med handel der oppe også, og derfor ble plassen kalt for Martenstaden.  Svenske handleglade samer kom over til Norge for å utnytte sommerbeite, og Skipper-Eli omsatte betydelig med varer til dem.  Anders kjøpte tønner med brennevin på frakteturene sine, og det meste ble nok omsatt på Martenstad.  Det kunne nok bli ganske så livlig der oppe om forsommerkveldene!

Skipper Eli var en smart kjøpmann og tapte aldri en anledning til å få fortjeneste på det hun gjorde. Ettersom gården deres var så langt fra Hemnesberget der den kirken de hørte til lå, fikk hun seg et lite hus nær kirken hvor hun kunne hvile etter reisen. Hun visste at også andre kirkegjengere hadde langt å reise og sto utenfor kirken og solgte forfriskninger før gudstjeneste. Hun var ofte kledd i fargerike og vakre klær som hun hadde fått via sin manns handel.  Noe av dette solgte hun også.

På grunn av disse aktivitetene ble hun ofte forsinket til gudstjenestene. Av og til, etter at gudstjenesten hadde begynt, kunne hun bli sittende i trappa og strikke. Hun likte nok å bli lagt merke til, så egentlig passet det henne bra å komme når alle andre hadde satt seg.  Hun satt alltid fremst i kirken, hun var flott kledd så hun fikk alltid oppmerksomhet.  Det fulgte både respekt, beundring og sikkert også misunnelse med henne.

 Det går en historie om at hun ble refset av presten, og denne historien er fortalt til Per Solbakken av hans bestemor:  (Episoden blir ofte gjenfortalt av kirkegjengerne på Hemnesberget, og helt opp til i dag.)

"Eli var høg og rank, lys og med blå øyne, og en vakker dame.  Når hun i tillegg kunne kle seg i kostbare og fine klær fikk hun nok menighetens oppmerksomhet der hun ankom etter at alle de andre var kommet på plass. Denne oppførselen førte til at en søndag, da hun atter en gang kom for sent, stoppet presten, Jakob Andreas Parelius, gudstjenesten og skjelte henne ut i all offentlighet ved å synge til henne tredje vers av en ukjent dansk salme, skrevet 200 år tidligere. Teksten kritiserte hennes mangel på respekt for Gud og Kirken. Eli svarte ved å synge tilbake niende vers av samme salme. Dette verset forsvarte hennes måte å leve på.  Dermed oppnådde hun to ting, hun stoppet munnen på presten og hun fikk den fulle og hele oppmerksomheten fra menigheten."

Det ble påstått at Skipper Eli var en heks, en av de to (tre?)som levde i distriktet på den tiden. Lokale bygdefolk gikk langt utenom henne når de møttes. Det ble sagt at hun kunne stå i vinduet i øverste etasje av huset og kaste ut et fiskesnøre og fange fisk selv om huset lå langt fra sjøen. Det verserer sagn om henne, bl.a. at hun drev med trollkunster.  Noen assosierte det å være heks med  hennes ulyst mot å komme tidsnok til kirken. Selv om den andre heksen ble brent, (på Bardalsøen) døde Skipper Eli en naturlig, (dog for tidlig) død. Hun levde et usedvanlig liv, det var ikke vanlig at kvinner tok lederroller i den grad som Eli gjorde.  Derfor ble det mye snakk om henne på godt og vondt.

En av historiene som ble fortalt var at hun opererte i lag med Mastermotøbba, ei troll kjerring fra Bardal, og historien er slik:
"I Rana-distriktet var det tre hekser, det var mastermotøbba, ei trollkjerring fra Nord-Rana og så Eli fra Brygfjellet.  Det ble sagt at nyttårsnatta brukte disse tre å møtes i Hemneskirka,  en gang hadde presten samlet en rekke personer som skulle forsøke å fange disse tre i kirken.  De stengte alle dører og vinduer og regnet med at nå satt de i fella.  Men oppe i tårnet var det en åpen glugge. De tre forvandlet seg like godt til tre skjærer som flakset ut gjennom gluggen.  Der sto presten og hjelperne hans tilbake med lang nese."

Det ble sagt at Skipper Eli var ekstremt gjerrig og samlet seg mye rikdom i løpet av livet sitt. Da hun døde i 1757, bare 52 år gammel, ble hennes eiendeler listet opp på 37 sider og ble verdsatt til over 1606 Daler -  en fyrstelig sum. Når en vet at en ku hadde en verdi på 3 daler kan en forestille seg omfanget.  Hele formuen omsatt til kyr ville ha tilsvart 535 kyr!  Bl a hadde de ølkrus med sølvlokk, bjørneskinn foret med flanell, dundyner og adskillig bøker.  Andre gjenstander: To jekter med utstyr. På gården fantes det av husdyr: 2 hester, 19 kyr, 3 dalkviger, 1 dalokse, 1 markokse, 3 kalver, 9 sauer, 9 jømmer, 6 geiter, 4 kje, 2 svin.

 

Hun hadde rikelig med kostbare klær og annet som det var en sjeldenhet at folk flest eide på den tiden.  Hun hadde en damaskkjole til en verdi av 11 daler (over 3 kyr), 4 kåper av damask, trøyer av silke, skjørt og andre klær som til sammen hadde en verdi av 81 daler.  Hemnes Museum har i eie en stoffbit som skal være fra en av hennes kledninger.  Det er muligens fra den kåpen som i skiftet er benevnt som "Sordt Damasches Kaabe med Sølw Hager og Hwiidt flanels foer under".  En kaabe var på den tiden en kappe eller cape, og en kan vel tenke seg hvor flott hun var når hun ankom kirken ikledt en gul og svart damask-cape med hekter av sølv.  Ikke rart at det ble misunnelse og baksnakkelse!

Det ble sagt at hun var gjerrig mens hun levde, og derfor var hun tydeligvis uvillig til å skille seg av med sine eiendeler etter sin død. Etter hennes død hørte en henne ofte romstere gjennom tingene sine på loftet i familiens hjem. Da hennes mann døde, ble tingene hennes solgt unna, men hun ble fortsatt hørt romstere blant tingene sine i deres nye hjem. På Engesmoen var det en akkje (pulk/reinslede) som hadde tilhørt Elen. I skjåen der denne akkjen var lagret, kunne man til tider høre at det romsterte når Elen var og "så over" sitt gods i dets nye hjem. Først på 1900 tallet var det en mann, Jens Hundbakken, som mente å skjønne seg på slike ting. Han slo stål i akkjen og leste over den. Etter dette skal ikke Skipper Eli ha plaget dem mer.  Denne sleden finnes i dag på Hemnes Museum og den er i veldig god forfatning ettersom den har stått innomhus i alle år.

Det sies også at hun vandret rundt på kirkegården.  Presten på denne tiden var flere ganger på kirkegården for å møte henne, men fikk ikke se henne.  Sent en kveld kom en mann løpende inn til presten og fortalte at nå var hun der, på kirkegården.  Presten fikk på seg prestekjolen i en fart og tok bibelen under armen.  På kirkegården traff han Elen og manet henne dit hun skulle være.  Da fikk hun fred og har ikke vist seg siden (trodde de alle).  På vårt besøk på Brygfjeld gård sommeren 2012, som jeg skal fortelle om i neste innlegg, fikk vi derimot høre historier om at Elen fremdeles "danser" på tunet og passer på folk og fe!!

Ingen vet hvor Skipper Eli er begravet, men to av barnebarna hennes er i alle fall begravet på Hemnesberget.  I 2003 dukket det opp to gravsteiner som hadde vært brukt til dørheller ved et hus på Hemnesberget.  Inskripsjonene på steinene var naturligvis veldig nedslitt, men en klarte å tyde bokstavene og tallene.  Det viste seg at den ene av steinene hadde ligget på grava til to av Elens barnebarn som døde på 1790-tallet, 3 og 4 år gamle.  Initialene og årstallene stemte, og på grunn av bumerket for Brygfjell (merkurstav og andreaskors) er risset inn i steinen er en sikker på at dette er riktig.





 Hemnes Museum har flere gjenstander i tillegg til sleden og stoffstykket som de har fått overtatt fra Brygfjeld gård.  Noen av gjenstandene stammer nok fra den tiden da Skipper Eli regjerte på gården:

* Et hengeskap som er malt i 1851.  Skapet er nok eldre enn maling og årstall tilsier.  Det har vært gjort veggfast for at det ikke skulle bli solgt på en av de mange auksjoner på gården.
*En trelykt med stetter av 15 drammeglass satt inn i tre av sidene.  Det er nok skipperen som har hatt med seg glass-stettene fra Bergen eller Trondheim.
*10 masteringer av tre, med diameter 29 til 52 cm.  Disse ble funnet på et mørkloft.  Det har nok ikke vært båter med så store master i Brygfjellet siden Anders Jørgensen bodde der.  Bumerket til Brygfjellet er risset inn i den ene masteringen.

Anders og Skipper Eli hadde åtte barn, Den eldste døde ett år gammel, Det neste barnet var Randi Helene Andersdatter som er vår tipp-tipp-tipp-tippoldemor. Hun giftet seg med Jon Olssøn og flyttet til Straumsnes gård . Da Skipper Eli døde giftet Anders seg med Berit Olsdatter som var Randis ektemanns søster.  Da Anders døde i 1794, ble det foretatt en fortegnelse over formuen igjen, og denne gangen ble formuen bare 271 daler.  Dette viste hvilken ektefelle som var flinkest til å håndtere økonomien.

Etter Anders død var det Ole, Berit og Anders sin sønn som overtok gården.

 

I dag drives gården av Marita Grönlund og Vidar Tverå.   Brygfjell gård har sin egen facebookside.  


 Mine barnebarns slektslinje  og som man ser,  navnet Ellen finnes mange ganger i denne slekten. Før i tiden så skrev man Elen eller forkortet det til Eli.

 Mine barnebarn ,  Mine barn,  Ellen Næss  1947 - (farmor/mormor),  Signy Elstad 1915 -  (oldemor )  Elen Pedersen 1889  -   (tippoldemor), Elen Maria Osmo Pedersen 1856 -  (tipp-tippoldemor),  John Olsen Osmo 1828 -  (tipp-tipp-tippoldefar),  Ole Adrian Eliassen Osmo 1794  (tipp-tipp-tipp-tippoldefar),   Elen Maria Jonsdatter 1760 -  (tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldemor),  Randi Helen Andersdatter 1733 -  (tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldemor,  Elen Nilsdatter, 1705 (Skipper Eli) tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldemor,  Nils Jonssøn 1660,  hennes far,  Jon Nilssøn 1619  - hans far.

Mine kilder

 http://caolsson.wiki.zoho.com/Hjemmesiden.html

http://www.wainwrightfamily.org/osmo.html

http://www.wainwrightfamily.org/osmofhr.html

Okstindan -  Nord-Norges tak

Hemnes Museum v/ Marit Boldermo

 

Stikkord:

9 kommentarer

Nils Valla

07.04.2013 kl.11:38

Fint innlegg.

Eli er også min tipp tipp tipp tippoldemor. Hennes datter - Rackel - giftet seg til Valla, hvor jeg bor.

Når Eli fikk trollkjerringstempel, ligger det helst i misunnelse. Hun var nok ekstremt dyktig.

Med vennlig hilsen

Nils Valla

eljosreise

07.04.2013 kl.21:29

Nils Valla: så artig da, det er en utrolig historie dette, ikke sant? Vi stammer da fra Skipper Elis eldste datter Randi Helene som flyttet til Straumsnes gård. Hennes datter igjen, Elen Maria er vårt neste ledd, og hun flyttet til Osmo.Du leste det første innlegget mitt også, om Skipper Eli?

eljosreise

08.04.2013 kl.08:40

eljosreise: Jeg mente:å spørre om du også hadde lest innlegget om vårt besøk hos skipper Eli, påBbryggfjeld gård? Jeg gikk i surr i hvilket innlegg jeg skrev kommentar i !!

Nils V.

08.04.2013 kl.10:02

Hei.

Jeg har også lest innlegget fra ditt besøk hos Marita og Vidar, som jeg kjenner veldig godt. De er dyktige og kommer nok til å videreføre " gamle tradisjoner". De har jo også kjøpt nabogården Holmslet, og de satser stort. Det nydelige bildet av 8 jenter i Nordlandsbunad var flott.

Ser at du bruker Olson som kilde. Han har jo lagt hele Bygdeboka ut på nett. Det er du sikkert kjent med. Så lurer jeg på hvor godt kjent du er i Hemnes? Ser at du bor i Sørum.

Ellers har jeg teksten på verset som presten refset Eli med.

Mvh

Nils V.

eljosreise

08.04.2013 kl.10:41

Nils V.: Jeg er ikke kjent i Hemnes i det hele tatt. Jeg er født og oppvokst i Mosjøen. Neste gang det blir Nordlandstur så skal vi nok ta en tur til museet og kikke litt på skipper Elis saker som befinner seg der.

Nils Valla

18.04.2013 kl.17:04

Hei.

Jeg har funnet en ny linje til "Skipper- Eli".

Den går via Randi, som ble gift til Straumsnes. Hennes sønn, Peder, ble gift til Holmslet. ( Peder er bror av Elen Maria )

Peders sønn, Anton, ble gift til Valla.

Derved blir Randi min 2 ganger tipp, og Eli min 3 ganger tipp.

Med vennlig hilsen

Nils V.

eljosreise

19.04.2013 kl.15:04

Nils Valla: ja da har vi jo akkurat samme tipp.tipp......oldemor da. Det var forresten en rar historie på Straumsnes, Hun døde i barselseng, Randi, og ektemannen døde bare noen dager etterpå. Etter dette flyttet alle, dvs det var ingen etterkommere som overtok gården etter dem, og det var jo litt merkelig. Jeg må visst forske mer på det.......

Nils Valla

21.02.2015 kl.13:27

Hei igjen.

Kfr. ditt tidligere innlegg.

Har du funnet ut noe mer rundt det at Randi og mannen døde omtrent samtidig, og gården gikk ut av familien?

Mvh

Nils V.

eljosreise

28.05.2015 kl.16:51

Nils Valla: Hei, tok litt tid dette her. Nei jeg har ikke funnet ut noe mer, men det er fremdeles mystisk at alle skulle bli borte fra gården også etter foreldrenes død. Merkelig at ingen av barna overtok.

Skriv en ny kommentar

eljosreise

eljosreise

70, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits