Ikke akkurat en sekser nei.......




Ikke akkurat en sekser nei......men vi kan vel skylde oss selv, Hotel La Calanque har aldri utgitt seg for å være tilpasset bevegelseshemmede.  Langt ifra, det står klart og tydelig at det er trapper der og ingen heis.  så det så......

HER er mitt første innlegg fra Cannes

Men...jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle klare en trapp.  Det som gikk galt var vel mye rundt problemet, varmen, stress, flere trapper osv.  Jeg var jo allerede utslitt før jeg begynte på den trappa som førte til rommene.  Utslitt etter en gatestubb, og utslitt etter en ekstra trapp opp til resepsjonen. Det hadde heller ikke nyttet å ha med seg rullestolen hit.  I restauranten var det ikke fast gulvdekke, det var noe slags grus.  Dessuten var det ganske umulig å løfte denne stolen ut og inn fra gateplan.

Hotellet har en flott beliggenhet, bare rett over gaten og vips der var stranden, båthavna og Middelhavet.  Noen rom hadde havutsikt, deriblant mitt rom. Havutsikten fra rommene ved siden av mitt var grodd igjen, dvs Platantreet hadde vokst over balkongen slik at man kunne ikke akkurat se noe hav derifra. God nytte som skjerm mot sol og varme gjør denne trekrona. langt bedre enn noe annen skjerm.



Det var restaurant der også, og vi var litt forundret over den.  De serverte frokost.  Så var det stengt noen timer, og så var det plutselig masse mennesker der som spiste lunsj, og så var det atter en gang stengt i noen timer og så var det åpent for middag om kvelden.  Det vil si, dette skjønte jo ikke vi, kunne jo ikke lese oss til det som stod på fransk og hadde heller ikke gjort leksene våre på forhånd.  Det er jo slik det er, det er stengt mellom måltidene.  Frokost fra 8 til 10, lunsj fra 12 til 14 og middag fra 19 til 23 om kvelden.

Jeg tenkte slett ikke noe særlig på frokosten på forhånd.  Det stod i hotellopplysningene på internett at der var frokost til en sum av 7 Euro pr dag.  Frokost, ja frokost, tenkte ikke noe mer på det, frokost er frokost.  Men det er det da faktisk ikke.  Forundringen vår var ganske stor da vi kom til frokost første morgenen.  Hvor var den hen mon tro?  Jo da vi fikk servert ved bordet, to små baguetter, en croissant, appelsinjuice, porsjonsbeger med syltetøy, smør og kald kaffe.



Baguettene var så seige at det var omtrent umulig å skjære i dem med kniven vi hadde fått utlevert.  Croissantene så veldig lekre ut, men inneholdt kun luft, ikke ost, ikke sjokolade, bare luft.  At kaffen min var kald var vel fordi jeg var den som kom sist til bordet.  Men jeg hadde nå ihvertfall forventet at baguettene kunne hatt en slags sprø skorpe.  Jeg kunne se at andre gjester dyppet dem i kaffen, med smør og syltetøyet på.  Ja det forundret meg ikke.  Men i ettertid har vi jo fått vite at jo da, dette er typisk fransk frokost.

Vi gav opp den frokosten etter noen dager.  Vi sendte avgårde utsendinger til bakeren oppe i gata, og han hadde baguetter, knasende sprø og ferske, og der fantes til og med ost og skinke vi kunne kjøpe.  Kaffemaskin fantes i resepsjonen, og der fikk vi faktisk kjøpt hver sin kaffekopp også, varm kaffe til og med!!

 



Men du verden hvor lekre de ser ut!!!



Restauranten ja, vi skjønte ikke at det også var nødvendig å bestille bord på forhånd.  Men det var det, det var et populært spisested og vi fikk ikke noe bord den første kvelden vi prøvde oss på det.  Eller kanskje vi fikk det, det ble noe språkforvirring med dagens rett, kjøtt eller fisk og vi skjønte ikke noe og droppet hele måltidet.  Det ble salte tørre kjeks på balkongen istedenfor.......Kvelden etter, da hadde vi fått bestilt bord.  Vi avgårde og måtte passere en hel gjeng som røkte for harde livet ved "inngangen" til bordene.  Det var vel en fire, fem personer som røkte det de klarte, og noen hadde til og med røyken i munnviken mens de snakket med hverandre.  Jeg holdt pusten da jeg passerte dem på min vei til spisebordene.  Vi ble møtt av en kelner, og der gjorde jeg nok kveldens stortabbe:  Jeg spurte om vi kunne få bord ved utkanten, langt borte fra disse røykerne.  HMMMmmmm   det var nok dumt av meg, for da fikk vi en aldri så liten forelesning, på engelsk faktisk, om at dette var en hage og det var fullt lovlig å røyke der!!!  Og dessuten så var det noen andre som hadde bestilt før oss som skulle få sitte ved de bordene "ytterst".  så med andre ord, vi måtte bare ta til takke med det vi fikk og tåle det som var rundt oss.  Det viste seg faktisk at den gjengen med røykere var betjeningen som hadde et lite "møte" før de startet jobben.  Men det var tydelig at vi falt i unåde her, akk ja......slik kan det gå .





Kvelden etter hadde vi bestemt oss for å gå i nabobygget, der var det også restaurant,  Og tenke seg til, denne kvelden åpnet de aldri, det var nok den kvelden i uka de hadde stengt.  Så da ble det kjeks på balkongen igjen.............for vi hadde jo ikke bestilt bord på vår "egen" restaurant, og vi hadde vel også det inntrykket at vi ikke var noe særlig populære blant våre egne.....og jeg var jo i en tilstand hvor jeg ikke kunne forflytte meg så veldig langt pga av dårlig pust.

 

Den orange bygningen bakerst er hotellet, og det er jo en flott beliggenhet, for friske mennesker........ja for litt syke også forresten...



Bildet over her er hentet fra hotellets hjemmeside.  Her ser vi trappen som går fra resepsjonen til toaletter, og rommene.  Toaletter i forbindelse med restauranten er også opp denne trappa.  Rommet mitt var en halv etasje over der igjen.  Og for å komme seg hit til resepsjonen må man enda opp en trqpp, enten fra gateplan eller fra restaurant.  

Jeg har jo allerede fortalt at det ble veldig varmt etterhvert.  Gradestokken kom over tretti grader og da får jeg problemer.  Etter å ha kommet seg så langt som til resepsjonen, så var det å kravle seg opp trapp nr 2 (toaletter) og 3, rommene.  Der oppe var det bekmørkt.  Og ikke noe luft, og veldig veldig varmt.  Jeg hang over rekkverket en stund for å få igjen pusten, ikke lett det i varmen.  Jeg skjønte vel heller ikke hvorfor det skulle være så mørkt.  Hadde fått tips om at det skulle være noen lysbrytere der oppe i gangen, men det eneste jeg fant var en knapp mellom dørene som lignet på en ringeklokke.  Jeg turte ikke å prøve den, ringe på hos naborommet liksom, og ikke ha luft til å si hva jeg ville heller.  

Og så var det den Murphys lov, dere kjenner den?  Hvis du kan velge feil mellom to alternativer, så er det akkurat det du gjør.  Ja, hadde fått to små nøkler som lignet veldig på hverandre.  Selvfølgelig, feil nøkkel, i mørket.  Endelig, riktig nøkkel.  så vri på den idiotiske kula som var der istedefor en vanlig dørvrider.  Det var omtrent umulig med et dårlig håndgrep å få vridd den kula slik at døra kunne åpnes.  Til slutt, etter nok noen pusteproblemer pga av stress og anstrengelser så klarer man det, og så tror man at sorgene er slukket men den gang ei.  Døra er tung som bly og det er veldig vanskelig å få dyttet den opp slik at man kan komme seg igjennom og inn på rommet.  OG hvis jeg da hadde glemt å slå på AC før jeg gikk, så var det vel nesten bare så jeg kunne legge meg rett på senga og dø.  Ihvertfall kveles.  Ja ja jeg overlevde dette, og fikk beskjed etterhvert om at ringeklokka var lysbryter.  OG jeg lot AC stå på når jeg forlot rommet.    Men når sant skal sies så var dette så fryktelig at i min feberhete tilstand på sykehuset etter hjemkomsten så malte disse hendelsene gjennom hodet mitt gang på gang.........Ja jeg ble lagt inn på sykehus nesten direkte fra Gardermoen..


Vel og vakkert inne på rommet så var ikke livet så aller verst egentlig.  Legg merke til skapdørene til venstre på bildet her, bak der skjuler det seg et bad.......

Litt trangt å klemme seg mellom vasken og dusjen men det gikk bra.  Greit nok bad det der..

Det var en veldig god seng, godt sengetøy, masse puter og herlig AC.  Jeg lå mye på senga her, var faktisk ganske dårlig innimellom og sov riktig så godt her, til og med midt på dagen..

 



Måltider ble jo litt av hvert.  Det hendte det ble ferdigkjøpte snitter fra butikken på kveldstid også.  Men det var forunderlige opplevelser, det var veldig stor forskjell på kvalitet og pris. Dette over her ble et spennende måltid på en restaurant i båthavna.  Tartar er jo ganske internasjonalt.

Dette bestilte og spiste jeg, men jeg kan faktisk ikke huske hva det var for noe, men lekkert er det, og smakte nok godt også, og det minner meg på det siste måltidet vi hadde før vi reiste hjem. Vi fikk da bestilt bord på restauranten i nabobygget, og der spiste vi kalvesnitzel med pommes frites, og så var det det som var merkelig.  Det ble servert som en tørr snitzel med en haug med pommes frites ved siden av.  Ikke noe rødt, ikke noe grønt, tørt og elendig var det, heller ikke noe saus.  Men.....gjorde vi en feil her?  Skulle vi kanskje ha bestilt en salat ved siden av?  Bønder i Byen, (unnskyld bønder!) det er vel noe som heter det, ihvertfall kan det bli mye rart når vi ikke kan språket eller kulturen.  Men det var rett og slett en trist tallerken med mat vi fikk foran oss,  nesten ikke til å tro........litt tomat og agurk hadde jo frisket opp....



Jeg startet innlegget med at det ikke ble noen sekser her.  Det var kanskje litt overdrevet.  Beliggenheten, og utsikten var jo helt utrolig bra, Kunne omtrent fått en tier for akkurat det..  Sengene var gode, AC fungerte. ja i det hele tatt var det jo bra.  Det som ikke var bra var vel kanskje ikke hotellets skyld, det var vel heller jeg som ikke passet inn der..........Jeg må jo erkjenne mye etter disse dagene, og det er slett ikke lett.  

Jeg klarer meg ikke på egen hånd.  Jeg er fullstendig avhengig av at noen løfter kofferten min, at noen henter mat til meg, hvis det er nødvendig. Jeg kan ikke klare å gå ut, gå på butikken eller ned eller ut til restauranten og hente mat.  Dvs alt avhenger av dagsformen.  Noen dager kan jeg klare mye, men det er ikke noe jeg kan stole på, jeg vet aldri hvordan dagen blir.  Det vil igjen si at jeg bør vel tenke meg godt om før jeg drar avgårde med kofferten igjen. Jeg fikk god tid til å tenke gjennom dette den siste dagen da jeg avstod fra å bli med på markedet.  Etter en stund ble jeg sulten og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fikse det "låst" som jeg var på rommet med pusteproblemer.  Det ordnet seg, mine venner var ikke borte hele dagen, men likevel, tankene surrer......

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

eljosreise

eljosreise

70, Sørum

Reiseglad pensjonist. Alle bildene er mine egne og kan ikke kopieres eller brukes av andre uten min tillatelse. Vil du følge bloggen på Facebook? http://www.facebook.com/EljosBloggene

ANNONSER

B L O G G L I S T E N . N E T

Norske blogger free counters

Blopp.no

Topp @ BareBlogg.noTopp @ BareBlogg.no

Topp @ BareBlogg.no Topp @ BareBlogg.no

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Kategorier

Arkiv

hits